ADAMPOUR BRUKER DE SAMME ORDENE SOM SJEFENE FOR DET IRANSKE REGIMET

Adampour bruker de samme ordene som sjefene for det iranske regimet

(Østlands-Posten): Etter det iranske regimets angrep på Israel, ble det tydelig at det iranske folk ikke støttet regimets handlinger. Flere kjente iranere, inkludert den tidligere landslagskapteinen i fotball, fordømte angrepet og understreket skillet mellom regimet og folket.

Nobelprisvinner Shirin Ebadi, Association of the Families of the Victims of Flight PS 752, og tidligere kronprins Reza Pahlavi fordømte alle angrepet og understreket at «de militære eventyrene til det iranske regimet ikke tar hensyn til siviles liv.» Spredningen av denne folkelige motstanden var så stor at den tiltrakk seg oppmerksomhet fra både israelske myndigheter og Irans regime.

Israels forsvarsstyrker (IDF) publiserte en uttalelse som understreket at: «Vår kamp er med det iranske regimet, ikke med folket i Iran.» Iranske myndigheter kunngjorde at de ville håndtere enhver reaksjon mot angrepet «raskt og alvorlig.» De forsøkte også å undertrykke informasjon om folkelig motstand.

Forsvarer aggressiv oppførsel

I Norge kringkastet NRK nyhetene om angrepet på TV og på nettsidene sine. Det ble også publisert noe under tittelen «antiisraelske demonstrasjoner i Teheran», men uten å nevne hvilke grupper og personer som var med. NRK publiserte nyheter om angrepet, men uten å nevne den omfattende motstanden fra det iranske folket.

Dekningen inkluderte også intervjuer med personer av iransk opprinnelse som støttet regimet. Måten disse nyhetene ble referert til i norske medier hadde en annen dimensjon, og det var å gi en plattform til folk som har iransk opprinnelse, og som er med på å publisere propaganda om de mest radikale strømningene som støtter det iranske regimet i ikke-persiske medier.

DET ER TYDELIG at det iranske folk ikke støtter regimets handlinger, mener skribenten av dette innlegget, Moloud Hajizadeh. Foto: Håvard Wannebo

Samfunnsdebattant Diana Adampour forsvarer aggressiv oppførsel med samme ord som det iranske regimet gjør.

Hennes konstante vekt på at det islamske regimet har «rett» til å forsvare seg mot angrepet på konsulatbygningen i Damaskus, er lik de samme ordene som lederen og sjefene for det iranske regimet forsøkte å rettferdiggjøre i sitt fiendtlige angrep ved å skyte rundt 320 missiler og droner inn i Israel.

Kanskje Adampour betraktet undertrykkelse og drap som «rett»?

Adampour har fått kjendisstatus i Norge. Vi ser ingen reaksjoner fra hennes side på sosiale medier eller medier om drap, voldtekt og undertrykkelser utført av regimet i Iran. Kanskje Adampour også betraktet undertrykkelse og drap av det iranske folket som «rett» for regimet mot demonstrantene?

Det er interessant at Adampour også reiste til Iran i desember 2023. Å reise til Iran, spesielt etter protestene i 2022, har blitt risikabelt, selv for de iranerne som ikke var veldig aktive i anti-regime-samlinger utenfor Iran.

Etter starten på konflikten mellom Israel og Gaza, trodde hun på den rasistiske tilnærmingen i norske medier. Derfor var hennes motivasjon for reisen til Iran, at hun ønsket å følge nyhetene om konflikter fra innsiden av Iran.

Selv om det i saken NRK har publisert, også er skrevet noen korte linjer fra en iraner som er nær det som det iranske folket generelt snakker om, blir spørsmålet hvordan kan medieplattformer i et fritt land med ytringsfrihet brukes til å gjenspeile propagandaen av et kriminelt regime?

Et regime som skyter demonstranter og motstandere på gata innenfor Irans grenser, leder terrorgrupper og militser i Midtøsten, nøler ikke med å støtte Putins krigføring i Ukraina, og holder europeiske og amerikanske borgere som gisler for sine politiske formål.

Dette betyr ikke ytringsfrihet, men er faktisk en hån av begrepet ytringsfrihet.

Et nytt kapittel

13. april-angrepet på Israel fra innsiden av Irans territorium, viste et nytt kapittel av det islamske regimets aggressive militærpolitikk. Iranere protesterte mot handlingene og dette var et stort nederlag for regimet med sin ekstremt skjøre legitimitet innenfor Irans grenser.

Konfrontasjonen mellom regimet og Israel begynte de første årene etter revolusjonen i 1979. På denne måten var antisemittismen til de religiøse og ideologiske lederne ikke bare i propagandaapparatet, men også i utdanningssystemet i Iran. Generasjoner av iranere, som fra første skoledag må lære slagordet «ned med Israel» sammen med «ned med Amerika og England», og synge det hver dag.

FRA IRAN: Et av Irans missiler landet ved Dødehavet. Det er første gang slikt skyts blir skutt fra Iran helt til Israel. Foto: Itamar Grinberg/Scanpix/Reuters

Arbeidet med å integrere ideologien i det iranske livet, pågår på daglig basis, men det iranske regimet konfronterer nå Israel direkte.

I utgangspunktet står regimet overfor et samfunn som fordømmer handlingene. Samtidig fordømmer det iranske samfunnet enhver krigføring, dette er ikke krigen til det iranske folket, det er krigen til den islamske regimet, som de fleste iranere også er i krig med.

Angrepet på Israel markerte et nytt kapittel i det iranske regimets aggressive militærpolitikk, men angrepet ble også møtt med sterk motstand fra det iranske folk. Denne motstanden viser at regimet ikke representerer det iranske folk og at en fredelig fremtid er mulig.

Det iranske folkets motstand mot regimets angrep på Israel er et klart signal om at de ikke støtter regimets aggressive politikk.

Internasjonale medier må slutte å ignorere eller bagatellisere denne motstanden og i stedet gi den en tydelig stemme. Bare ved å støtte det iranske folks kamp for frihet og fred kan vi håpe på en bedre fremtid for Iran og Midtøsten.

2024-05-07T13:17:46Z dg43tfdfdgfd