16-åRINGEN DREPT MED KNIV: DET MEST FORFERDELIGE HAR SKJEDD

Etter mange drapsforsøk med kniv blant barn og unge de siste årene, hvor bare millimeter og sekunder har skilt ofrene fra døden, har nå det mest forferdelige skjedd.

16-åringen som ble kritisk skadd av knivstikking på Oslo S sist fredag kveld, har dødd på sykehus.

Det gjør vondt å tenke på hva tapet av et ungt liv betyr for hans pårørende, familie og venner – og det er et nederlag for hele samfunnet at noe slikt kan skje.

Les også: 16-åring siktet for drap etter knivstikking

Balltre endte med kniv

Politiet sier til mediene at det handlet om et voldelig oppgjør mellom to grupper som begynte med balltre og stoler, og endte med kniv.

Vi har sett slike livsfarlige hendelser en lang rekke ganger på steder der ungdom ferdes, for eksempel på Oslo S eller Grønland. Det skyldes ofte at grupperinger som har en «beef» gående seg imellom, støter på hverandre – og så bryter volden løs.

I mange andre tilfeller har det også kunnet endt med døden, hvis det ikke hadde vært for at ambulansen rakk fram til Ullevål sykehus i siste liten.

Vi kan ikke lenger se på at denne utviklingen fortsetter.

Hver gang noe alvorlig hender blir det mye generell bekymring og prat, som hjelper lite. Vi er nødt til å sette inn bedre og mer målrettede tiltak mot det som skjer i disse miljøene.

Les også: Jan Bøhler

1: Vi trenger en «task force» i Oslo-området

En egen innsatsgruppe må jobbe på tvers av bydeler og kommunegrenser med å løse opp i pågående konflikter og «beef’er».

Det oppstår stadig livsfarlige situasjoner som lyn fra klar himmel, bare fordi de skal ta motparten når som helst de støter på dem. Konfliktene er kjente i miljøene og voldsspiralene har gjerne pågått i flere år med hevn og mot-hevn.

Hvis politiet sammen med foreldre, skoler, fritidsklubber og oppsøkende team tar for seg den enkelte «beef», vil man ofte kunne nøste opp i dem og finne løsninger. Når vi kommer bak de tøffe knallharde fasadene, viser det seg gjerne at de unge selv går rundt og er livredde inni seg for hva som kan skje.

Les også: Voldskriminalitet på «Debatten»: Sosial ulikhet må ikke bli en unnskyldning

2: Vi trenger sterkere reaksjoner

De mest aktive anførerne eller «bossene» i disse grupperingene må møtes med sterkere reaksjoner. De er ofte barn og unge som har vært involvert i mange voldssaker siden 13–14 års alderen. De har enten ikke fått noen reaksjon når de er under 15 år, eller bare blitt dømt til ungdomsoppfølging og lignende.

Det betyr at de har kunnet fortsette å operere i sitt miljø, og samle stadig flere barn og unge rundt seg. Disse ser og lærer hvor billig de kan slippe unna, selv etter grove voldshendelser.

Den drapssiktede 16-åringen ble senest i fjor dømt til ungdomsoppfølging for vold og knivtrusler. I en annen sak, som skjedde noen uker senere, ble han dømt til det samme for å ha banket opp og sparket en gutt som lå nede, mens dette ble filmet og spredd.

De unge pådriverne eller «bossene» vi snakker om er anslagsvis 50–60 stykker i Oslo-området. De er ikke mange, men skaper mye skade og utrygghet. Vi må innse at ungdomsoppfølging og lignende ikke egner seg verken for å endre dem, beskytte ofrene, eller stoppe rekrutteringen. Hvis vi setter inn klarere reaksjoner overfor disse, og får dem bort fra miljøene de styrer, vil det bety svært mye for å stoppe voldsutviklingen.

3: Vi trenger tiltak mot å gå med kniv

Tiltak mot å gå med kniv på offentlig sted må settes inn der de unge ferdes. I dag blir det sjelden oppdaget på grunn av svært få kontroller, og reaksjonene er bare at kniven blir beslaglagt og/eller at man får en bot. Det lovbestemte forbudet virker ikke i praksis, og stadig flere barn og unge går med kniv, også i hverdagen i nærmiljøene sine. Da må noe gjøres for å forebygge stadig nye drap og drapsforsøk.

Når man bevæpner seg med kniv på offentlig sted kan det fort bli livsfarlig både for en selv og motparten, som ofte gjør det samme. Derfor må strafferammene heves fra dagens bøtelegging eller inntil ett års fengsel til inntil tre års fengsel. Vi trenger å gi mye klarere beskjed om hvor alvorlig og samfunnsskadelig bæring av kniv er.

Jeg har i årevis foreslått at regjeringen og berørte kommuner skal lage en handlingsplan for å forebygge kniv-vold og bæring av kniv. Her vil mange parter som skoler, foreldre, fritidsklubber, natteravner, frivillige organisasjoner og forebyggende politi kunne mobilisere og bidra på sine måter. Men til nå har myndighetene ikke vist noen interesse.

4. Vi trenger et oppgjør med gangster-ismen

Når barn og unge hengir seg til å drive med «beef’er» og hevn-spiraler med andre miljøer og grupperinger, er en av årsakene gangster-kulturen som sprer seg stadig mer.

Den går ut på å filme og spre ydmykende videoer av sine ofre som ranes og bankes opp, pisses på, true og angripe alle som «snitcher», (det vil si forteller og vitner om hva de driver med), «uniformere» seg med rådyre merkeklær og annet til tusener og titusener av kroner, se og høre på ekstremt voldsdyrkende gangster-rap sjangeren som kalles "drill".

Den kom opprinnelig fra gjenger i Chicago, men har spredd seg verden rundt, bl.a. til London, Sverige og noen miljøer i Oslo-området. I tekstene hånes, trues og ydmykes motstanderne, og det hisses opp til nye voldsspiraler. For å bli anerkjent som «ekte» kreves det ofte at de som lager dem selv skal begå vold og kriminalitet. Noen blir frontfigurer for gjenger og nettverk. Vi har sett mange eksempler på hvor farlig det kan bli, også for dem selv.

Alle som jobber med forebygging blant barn og unge, politi, lærere, ungdomsarbeidere og ikke minst foreldre, må sette seg inn i hva den voldelige gangster-kulturen handler om, og hvordan den spres i sosiale medier. Den indoktrinerer våre barn til å se på gangstere som forbilder, og å ville bli som dem.

Denne trenden er en hovedårsak til at vi får stadig flere voldelige ungdomskriminelle grupper. Altfor mange voksne er ukritiske, naive og kunnskapsløse, og ute av stand til å snakke med barna om den.