VIL TA VANSKELIGE ELEVER UT AV KLASSEN: FåR NEI FRA ERNA

– Jeg synes egne spesialklasser for utagerende elever høres litt gammeldags ut, sier Høyre-leder Erna Solberg til Nettavisen.

I VG søndag hadde Frp-leder Sylvi Listhaug og FpU-leder Simen Velle et felles budskap: De vil gjøre radikale endringer i norsk skole.

Ett av tiltakene de vil innføre er egne klasser for utagerende elever. Dette skal hindre at noen elever ødelegger for resten av klassen, ifølge dem.

– Man havner i situasjoner hvor en eller to elever holder resten av elevene og læreren som gisler i klasserommet. Det er helt uholdbart, sier Velle, som lanserte sitt kandidatur til Stortinget tidligere denne uken.

Men Frps eventuelle regjeringspartner Høyre stiller seg ikke bak forslaget.

Les også: Bør man innføre egne klasser for utagerende elever?

Vil ta flere grep

Sammen med FpU-leder Simen Velle varsler Listhaug nå at Frp vil gjøre store endringer i norsk skolepolitikk.

I VG lister de opp flere grep de ønsker å ta dersom de havner i regjering neste år.

Blant annet vil duoen at lærerne skal få mer makt, uten at de utdyper hva dette betyr i praksis. De vil også ha mer praktisk undervisning for elever som ønsker det, og la flere velge private skoler.

Velle mener venstresiden har skylden for at dagens unge sliter på skolen. Problemet, ifølge ham, er at alle elever behandles likt til tross for ulike utfordringer.

– Tanken er god, men det funker ikke, sier FpU-lederen.

En løsning kan være å fjerne enkelte elever fra klasserommet, mener han. Listhaug har tidligere tatt til orde for et lignende forslag med såkalte «akuttklasser», hvor noen elever må ut av klassen i deler av skoletiden.

Høyre er kritisk

Erna Solberg er dypt bekymret for utviklingen i norsk skole. Hun etterlyser flere tiltak fra regjeringen og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

– De skyver mye av ansvaret over på kommunene, sier Solberg til Nettavisen.

Hun viser til at kommunene i lang tid har etterlyst tydeligere råd fra nasjonalt hold om det som gjelder vold og utagerende oppførsel.

Men forslaget til Frp stiller hun seg ikke bak:

– Jeg synes egne spesialklasser for utagerende elever høres litt gammeldags ut. Grunnen til at enkelte elever er utagerende er ofte kompleks og ulik fra elev til elev, så løsningen på problemet må tilpasses hvert enkelt tilfelle.

Solberg mener det blir for enkelt å utplassere elever som er vanskelige.

– Høyre vil heller bygge et sterkere lag rundt elevene, ved for eksempel å få inn flere fag- og yrkesgrupper i skolen.

Slik vil det se ut i praksis

For at man skal tas ut i egen klasse, må eleven ha utagert over tid, forklarer Himanshu Gulati. Han er Frps utdanningspolitiske talsperson.

– Forslaget er ment for de som har hatt langvarig utagerende og forstyrrende adferd. Det skal sikre at resten av elevene i klassen får ro til å fokusere på læring, mens de med adferdsutfordringer kan gis et tilbud med særskilt oppfølging, sier han til Nettavisen.

– Skal man få advarsler først, eller er det rett i ny klasse om man «utagerer»?

– Her må det lages et system sammen med både lærerorganisasjoner og kommunene, og foreldre må også involveres i prosessen.

– Høyre stiller seg ikke bak forslaget. Hvordan kommer dette til å påvirke et eventuelt regjeringssamarbeid?

– Frp har over lengre tid foreslått flere tiltak mot den økende volds- og trusselsituasjonen i norsk skole, mens både Høyre og regjeringspartiene i stor grad har ignorert denne bekymringsfulle utviklingen. Det er velgernes dom ved valget som vil avgjøre hvem som får gjennomslag, sier Gulati.

Les også: Eleven dro fram pistol i klasserommet: – Var sikker på at jeg skulle dø

– Virker mot sin hensikt

– Vi mener at elever ikke skal siles ut. Vi må rigge skolen slik at barn og elever får den hjelpen de trenger der de er, sier Geir Røsvoll til Nettavisen.

Han er leder for Utdanningsforbundet. Røsvoll er skeptiske til å ta elever ut av klasserommet og flytte dem til et eget tilbud.

– Det å ekskludere elever fra sitt nærmiljø tror jeg kan virke mot sin hensikt. Jeg vil heller invitere Frp til å være med på en nasjonal satsing på forebygging, sier han.

Røsvoll tror ikke løsningen for barn og elever ligger i utestengelse, flytting eller strenge reaksjoner som kan minne om straff.

Samtidig kan ikke utelukke at noen elever kan ha nytte av et alternativt opplegg. Men da må det skje på initiativ fra eleven, mener han.

– Forebyggende tiltak, tilstrekkelig med ressurser, nødvendig kompetanse og gode rutiner for håndtering av situasjoner og oppfølging av elever som utøver vold og trusler er helt avgjørende, mener jeg.