VERDEN HOLDER PUSTEN: – TOTALT NY SITUASJON

Verden holder pusten i påvente av hva Israel vil svare Iran med etter helgens drone- og rakettangrep. Det israelske krigskabinettet holder møter mandag for å diskutere et eventuelt svar.

Les også: Israels sikkerhetsminister: – Vi må gå berserk

Midtøsten-forsker Dag Henrik Tuastad sier til Nettavisen mandag formiddag at helgens angrep var helt unikt. Noe som dette har ikke skjedd siden 1991, da Saddam Husseins Irak angrep Israel med 42 raketter. Den gangen valgte Israel å ikke gjengjelde angrepet.

– Avskrekking fungerer ikke på Iran

Israel har ikke vært i direkte konflikt med nabolandene siden 1973. I stedet har det dreiet seg om det Tuastad omtaler som «asymmetrisk krigføring» mot iranskstøttede grupper som Hizbollah i Sør-Libanon og Hamas på Gaza-stripen.

– Og det er et viktig poeng her. Israel har en sentral doktrine i sin verktøykasse, og det er overdreven gjengjeldelse. De mener det virker mot grupper som Hamas og Hizbollah, fordi hvis de ødelegger veldig mye, både militærbaser og sivil struktur, så holdes områdene i sjakk. En del av målet er også at befolkningen i områdene skal vende seg mot disse gruppene. Massiv gjengjeldelse skal virke avskrekkende, sier Tuastad.

Men overfor Iran så fungerer ikke denne taktikken, advarer han.

– Iran har sagt at de følte seg tvunget til å respondere på angrepet mot deres diplomatiske stasjon i Syria. Hvis Israel nå angriper igjen, så er det noe som tvinger Iran til å eskalere. Israels idé om avskrekking fungerer ikke i Iran. Dette er en helt, totalt ny situasjon, som vi ikke har sett lignende til siden 1973, sier Tuastad.

– Så hvis Israel svarer nå, så er ikke det slutten på visen?

– Nei, tvert imot. Da har Iran sagt at da har vi et nytt spill. Da er det ikke snakk om en skyggekrig lenger. Det er nærmest garantert at et israelsk gjengjeldelsesangrep nå vil generere en mye større iransk respons, som kan inkludere angrep fra Hizbollah. Kanskje også Irans revolusjonsgarde i Libanon og Syria. Dette er en helt ny situasjon, gjentar Tuastad.

Er Iran tjent med en Israel-konflikt?

Israel har ennå ikke oppnådd målene de satte seg etter 7. oktober i fjor, nemlig å utslette Hamas og få gislene hjem. Er de da tjent med å samtidig eskalere en konflikt med Iran?

– Nei, rent isolert så er de ikke det, sier oberstløytnant Sigbjørn Halsne til Nettavisen. Han er hovedlærer for landmakt ved Forsvarets høgskole.

– Men det er en god del i Israel som ser en sammenheng mellom de ulike truslene de er utsatt for, sier Halsne.

Blant truslene finner man Hamas, Hizbollah, Houthi-militsen og andre militser i Syria.

– Det de har til felles er at de er støttet og utrustet av Iran. Så det er nok deler av det israelske lederskapet som tenker at de før eller senere må håndtere både Hizbollah og Iran, og at det kanskje er like greit å bare gjøre det nå.

Les også: Iran og Israel: Bakgrunnen for konflikten

Israels doktrine nærmest tvinger dem til å gjengjelde Irans angrep denne helgen, mener han.

– Spørsmålet er hvilken form og omfang det gjengjeldelsesangrepet vil ha. Det vil enten deeskalere situasjonen eller føre til en eskaleringsspiral, sier Halsne.

Vesten advarer

Mange vestlige land advarer nå Israel mot å gjengjelde Irans angrep, fordi det kan føre til en regional krig.

– Og det vil igjen få konsekvenser for verdenshandelen og skipsfarten gjennom Suezkanalen, så dette har potensielt store ringvirkninger, sier oberstløytnanten.

Israel og Iran deler ingen landegrense. Dersom konflikten mellom dem eskalerer, tror Halsne at Israel i all hovedsak vil gå til kraftigere angrep på de iranskstøttede gruppene i området. Dette gjelder først og fremst Hizbollah i Sør-Libanon og Hamas på Gazastripen. Derfor er også Hizbollah litt i tenkeboksen nå, tror Halsne.

– De har nok fulgt med på det som har skjedd med Hamas, og gjør egne kalkuleringer for hva som lønner seg for dem. Det var til en viss grad overraskende at Hizbollah ikke var mer involvert i dette iranske angrepet i helgen. Om det var en risikovurdering fra Hizbollahs side, eller om det var avtalt med Iran, det vet vi ikke, sier Halsne.

– Dette er en veldig spent situasjon med stort eskaleringspotensial, men jeg vil understreke at jeg tror ikke Iran ønsker en direkte konflikt med Israel selv om de økte risikoen med angrepet de gjorde. De vet innerst inne at det vil involvere USA, og Iran er militært underlegne Israel og USA i sum. Så de setter sine egne målsettinger på spill ved å gjøre det, og det er også blandede følelser i den iranske befolkningen om en sånn konflikt, avslutter Halsne.