VARSLER MARKERINGER MOT TVANGSRETURER: – VI HAR IKKE ET GODT SYSTEM

Etiopia-sakene har skapt lokalt engasjement og medieomtale. Tirsdag planlegger støttespillere markeringer mot tvangsreturer flere steder i landet. Kravet er at deportasjonene må stanse.

Markeringer i flere byer

– Det er urimelig hardt å sende mennesker ut av landet når de har vært her i 10-20 år. Da har vi ikke et godt system, sier Audgunn Oltedal i Yemane-nettverket til Nettavisen. De har tatt initiativ til markeringer i Bergen, Hamar, Oslo og Stavanger tirsdag.

– Hva med de som har gitt uriktige opplysninger til myndighetene?

– Ja, det er mange som har gitt feil opplysninger i asylintervju. De kan ha fått dårlige råd, de kan ha vært redde. I ettertid er det også mange som har sagt til politiet at opplysningene de ga da de kom ikke var riktige. Vi mener dette må avveies mot andre hensyn, svarer Oltedal.

Les også: Varsler støttemarkeringer for etiopiere

En gruppe på rundt 20 etiopiere, alle med lang botid i Norge, har i flere uker sittet internert på Politiets utlendingsinternat på Trandum.

Torsdag i uka som gikk ble en 29 år gammel mann som kom til Norge 15 år gammel satt på flyet til Addis Abeba, ledsaget av tre politifolk. Totalt har politiet en liste med rundt 150 navn på etiopiske borgere som har fått avslag på sine søknader om asyl og som plikter å forlate Norge. De har per definisjon «ulovlig opphold i Norge».

Les også: Tidligere utenriksminister om Etiopia-sakene: – Bekymringsfullt

– Norge trenger folk

– Mange er godt integrert i sine lokalsamfunn og er blitt viktige ressurspersoner der de bor. Norge trenger folk. Vi må rydde opp i denne praksisen, sier Oltedal.

Yemane-nettverket ber de politiske partiene endre norsk asylpolitikk og innføre et system som setter en grense for hvor lenge man kan være papirløs i Norge.

Oltedal mener manglende rettigheter for de papirløse kombinert med lang botid har gjort vondt verre:

– De har mistet retten til arbeid, de har ikke et helsetilbud på samme måte som andre, de kan ikke gifte seg og ungdom har ikke rett til å utdanne seg. Det er sterke virkemidler de blir møtt med. Når folk får høre om disse sakene er det mange som sier «Vi visste ikke at det var slik», sier hun.

Les også: EUs nye asyl- og migrasjonspakt vedtatt i EU-parlamentet

Ber om foreldelsesfrist

Yemane-nettverket henter sitt navn fra den papirløse flyktningen Yemane Teferi som i januar 2016 døde på et asylmottak på Bømlo etter 24 år i asylmottak i Sverige og Norge. Bak Yemane-nettverket står organisasjoner som Mennesker i Limbo, Norges Kristne råd og Norsk Folkehjelp og Internasjonal kvinneliga for fred og frihet.

Kravet fra nettverket er blant annet en grense på fem år for saksbehandling av en asylsøknad og amnesti med opphold på humanitært grunnlag når denne grensen er passert.

Nettverket viser til anbefalinger fra et offentlig utvalg (Baumann-utvalget) som i 2022 ba om særbehandling av saker som involverer barn og vurdering av andre reaksjonsmåter enn utvisning i disse tilfellene.