TIDLIGERE FORSVARSSJEF: – STRIDSDYKTIGE UKRAINSKE MENN I NORGE BøR SENDES HJEM

I fjor høst kunne Nettavisen fortelle at flere tusen ukrainske menn i «tjenestedyktig alder» har fått innvilget asyl i Norge.

Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyste da at 12.549 ukrainske menn i alderen 18 og 60 år hadde fått kollektiv beskyttelse i Norge fram til 31. oktober 2023.

Fem måneder senere har ytterligere 3311 ukrainske menn i «stridsdyktig alder» fått innvilget kollektiv beskyttelse i Norge.

Totalt er det nå 15.860 ukrainske menn i «stridsdyktig alder» som har fått kollektiv beskyttelse i Norge per 31. mars.

Etter krigsutbruddet i Ukraina ble det innført unntakstilstand som forbyr ukrainske menn i alderen 18 til 60 år å forlate landet.

Det generelle forbudet har imidlertid noen unntak og gjelder deriblant:

• Menn med fritak for militærtjeneste grunnet dårlig helse.
• Mannlige aleneforsørgere.
• Menn med funksjonshemning.
• Mannlige ledsagere for funksjonshemmede eller syke personer.
• Fedre med tre eller flere mindreårige barn.
• Menn med permanent oppholdstillatelse i utlandet.

Les også: Ukrainske menn rømmer til Norge for å slippe krigstjeneste

– Bør sendes hjem

Tidligere forsvarssjef og general Harald Sunde mener ukrainske menn i tjenestedyktig alder har en moralsk plikt til å reise tilbake til Ukraina for å slutte seg til forsvarskrigen mot Russland.

– Det ukrainske folk og nasjon kjemper for sin frihet, selvstendighet, menneskeverd og retten til å utvikle sitt samfunn etter sine verdier. Det er helt grunnleggende demokratiske verdier, sier Sunde til Nettavisen.

Sunde understreker at frihet og demokrati ikke er gratis.

– Jeg slutter meg til Natos generalsekretær Jens Stoltenberg når han sier at Ukrainas kamp er vår kamp. Når vi så unisont bygger opp under Ukrainas kamp, så er det etter mitt skjønn et etisk og moralsk ansvar, også for det ukrainske folk å kjempe for sin frihet, sier han.

– Når nasjonen kaller inn til militærtjeneste, så står individet overfor et dilemma. Da bør de velge å kjempe for det kollektive fordi det står over det enkelte individs verdier. Dette er verdier som er større enn deg selv, sier generalen.

– Det var dette Gunnar Sønsteby og Max Manus så, at et fritt Norge var mye viktigere enn personens egen frihet, sier Sunde.

Sunde ledet Totalberedskapskommisjonen som avleverte sin rapport til regjeringen i juni i fjor. Han er også styreleder i Gunnar Sønstebys minnefond.

– Synes du ukrainske menn som får beskyttelse i Norge på grunn av «unndragelse av militærtjeneste» bør sendes hjem igjen, Sunde?

– Ja, men svaret er ikke alltid så enkelt som et ja. Det må gjøres individuelle vurderinger fordi det finnes unntak, sier han.

– Det er systemer som Ukraina kan selektere etter. Dette er ting vi kan samarbeide med ukrainske myndigheter om, sier Sunde.

Frp: – Ikke akseptabelt

UDI har bekreftet overfor Nettavisen at ukrainske mannlige asylsøkere har oppgitt «unndragelse av militærtjeneste» eller «frykt for å bli innkalt til militærtjeneste» som årsak til at de ønsker asyl i Norge. Men UDI fører ikke statistikk over dette.

– Når jeg ser at det er flere som oppgir unndragelse av militærtjeneste eller frykt for å bli innkalt til militærtjeneste som grunn, så mener jeg det ikke er akseptabelt, sier stortingsrepresentant og Frps innvandringspolitiske talsperson, Erlend Wiborg, til Nettavisen.

Han mener Norge skal sende stridsdyktige og tjenestepliktige ukrainske menn tilbake til Ukraina.

– Ukraina står i en brutal angrepskrig hvor landets fremtid står på spill. Norge og resten av den frie verden støtter opp om Ukrainas forsvarskamp. Men da må vi også forvente at de som Ukraina mener skal være igjen for å beskytte landet, faktisk er det, sier Wiborg.

– Jeg mener at personer som har blitt innkalt til militærtjeneste i Ukraina må sendes tilbake for å verne og forsvare landet sitt. Dette handler også om solidaritet med alle de andre soldatene i Ukraina og de sivile som lider der, sier han.

Wiborg mener at UDI må begynne å føre statistikk over ukrainske mannlige asylsøkere som oppgir «unndragelse av militærtjeneste» eller «frykt for å bli innkalt til militærtjeneste» som årsak til å få beskyttelse i Norge.

Enormt behov for nye soldater

Tom Røseth er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole. Han sier at Ukraina fortsatt har et enormt behov for nye soldater.

– Jeg vil tro at det er mellom 200.000 og 300.000 soldater som Zelenskyj ønsker å mobilisere, noe som er et lavere tall enn det som var opprinnelig foreslått i fjor, sier Røseth til Nettavisen.

– Hvis man flykter på feil grunnlag eller unndrar seg mobilisering, så er ikke det noe Ukraina ser på med blide øyne. Det er nok en skuffelse blant mange ukrainere. De som har reist ut av Ukraina, og som ikke er unntatt militærtjeneste, har blitt oppfordret til å reise tilbake, sier han.

– Det er klart at å få de hjem til å gjøre sin samfunnsplikt, også er et mål for ukrainske myndigheter, slik at det blir likhet for alle, sier han.

Røseth sier at Ukraina foreløpig har nok menn i tjenestedyktig alder i landet til å dekke mobiliseringsbehovet.

– Jeg er ikke bekymret for mobiliseringen sånn sett, men det er en fordel å ha frivillige som er motiverte. Da er det viktig at det blir gitt intensiver i denne nye mobiliseringsloven, men også at det blir en demobilisering etter lang tjenestetid, sier han.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj undertegnet en ny mobiliseringslov i forrige uke. Loven forplikter alle ukrainske menn i alderen 18 til 60 år å registrere seg hos det ukrainske forsvaret, samt bære registreringsdokumenter til enhver tid.

Hensikten er å effektivisere rekrutteringsprosessen og gjøre den mer transparent, opplyser ukrainske myndigheter, ifølge CNN.

Ukrainske menn i vernepliktig alder i utlandet vil ikke kunne fornye sine pass ved ukrainske konsulater eller ambassader dersom de mangler oppdaterte registreringsdokumenter, skriver CNN.

Stanser konsulær bistand

Utenriksminister Dmytro Kuleba skriver på X tirsdag formiddag at Ukraina stanser konsulær bistand til stridsdyktige menn i utlandet.

– Beskyttelse av rettigheter og interesser for ukrainere i utlandet har alltid vært og vil være en prioritet for Utenriksdepartementet. På en annen side, med dagens omstendigheter med fullskala russisk angrepskrig, er hovedprioriteten vår å forsvare hjemlandet vårt fra ødeleggelse, skriver Kuleba på X.

– Sånn det framstår nå: En mann i stridsdyktig alder reiser til utlandet, viser staten sin at han ikke bryr seg om dets overlevelse, for deretter å vende tilbake for å motta tjenester fra denne staten. Slik fungerer det ikke. Landet vårt er i krig, skriver han.

Ukrainas forsvarsminister Rustem Umerov uttalte til tyske Die Welt i desember at tjenestepliktige ukrainske menn i utlandet risikerer sanksjoner hvis de unndrar seg militærtjeneste.

Noen dager senere påpekte pressetalsperson i det ukrainske forsvarsdepartementet, Illarion Pavliuk, at forsvarsministerens uttalelser ble tatt helt ut av kontekst, skriver Euronews, som siterer ukrainske medier.

Pavliuk sa at Umerov snakket generelt om viktigheten av at ukrainere i utlandet også sluttet seg til kampen.