REKORDMANGE HENLEGGELSER I FJOR

Rundt 298.000 lovbrudd ble etterforsket av politi og påtalemyndigheten i 2023. Av disse ble 179.000 avsluttet uten å ha blitt oppklart. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Dette er det høyeste antallet i den siste tiårsperioden.

Samtidig ble litt over 119.000 lovbrudd oppklart, som vil si at den samlede oppklaringsprosenten i 2023 er 40. Dette er nær en tredel færre enn ti år tidligere. Det er også den laveste oppklaringsprosenten siden slutten av 1990-tallet.

Les også:

Les også: KI-svindel: Ny trussel mot nordmenn

Mari Holm Lønseth, Høyres justispolitiske talsperson, er bekymret for utviklingen.

– Dette er alvorlige tall. Folk som begår kriminalitet skal vite at det får konsekvenser. Oppklaringsprosenten er for lav, og alt for mange saker henlegges uten at de i det hele tatt har blitt etterforsket. Det viser at kapasiteten i politiet er for dårlig, mener Lønseth.

Færre siktede i narkotikalovbrudd

Sakene ble enten avsluttet på grunn av manglende opplysninger om gjerningspersonen, manglende bevis eller uoppklart av andre årsaker, ifølge SSB.

7,2 prosent av sakene ble også henlagt grunnet manglende kapasitet. Over halvparten av disse sakene var tyveri- og bedragerisaker.

I antall var det størst nedgang i siktede med trafikkovertredelser og rusmiddellovbrudd. Andelen siktede med narkotikalovbrudd som hovedlovbrudd var 16 prosent lavere i 2023 enn året før.

Flere tyverier anmeldt i fjor

Statistikken over anmeldelser viser at det har vært betydelig flere tyverier, bedragerier og skadeverk i 2023 enn i 2022.

Det er imidlertid ikke kun endringer i kriminalitetsbildet som har betydning for oppklaringsprosenten. Andelen oppklarte saker er færre innen de aller fleste lovbrudd de siste to årene, påpeker SSB.

46.200 lovbrudd endte i fjor med tiltale og avgjørelse i domstolene, og 39.600 lovbrudd resulterte i forelegg fra påtalemyndigheten. Samlet sett er det 4,2 prosent færre enn i 2022 og hele 35,8 prosent færre enn i 2016.

Les også:

Les også: Sjokkert over Metas svindelholdning: – En jackpot av lovbrudd

Økning blant barn og unge

4,7 prosent av alle oppklarte saker i 2023 er henlagt fordi gjerningspersonen var for ung til å kunne straffes.

4600 barn ble i 2023 siktet for lovbrudd begått før de fylte 15 år. Det er godt over dobbelt så mange sammenlignet med årene 2013–2016 – da færrest barn ble tatt for lovbrudd.

Dette er også mer enn i toppårene 2007–2009.

Nesten 27 prosent flere 13- og 14-åringer er tatt for eiendomstyverier i 2023 sammenlignet med året før, hovedsakelig mindre butikktyverier.

Flere barn siktes for vold

1135 barn i alderen 13–14 år er siktet for vold og mishandling – blant annet 646 for fysiske voldslovbrudd, 203 for trusler, 163 for hensynsløs atferd og 117 for ran og utpressing.

I løpet av den siste tiårsperioden har andelen 13-14-åringer som siktes for vold og mishandling, økt markant.

Dette har medført at alderstrinnene 13 og 14 år nå har de høyeste andelene av gjerningspersoner siktet for vold og mishandling.

– Vi ser stadig yngre begår kriminalitet. Det er en økning i tyveri, trusler, vold og ran fra barn på 13 og 14 år. Vi må forebygge bedre sånn at unge ikke havner i kriminalitet. Og unge som begår kriminalitet må føle at det får en rask og følbar reaksjon, sier Høyres Mari Holm Lønseth.