OPPLYSNINGER TIL NETTAVISEN: HISTORISK STRENG STRAFF FOR ZANIAR MATAPOUR

Det var natt til 25. juni 2022 at den ekstreme islamisten Zaniar Matapur skjøt og drepte to personer utenfor utestedene Per på hjørnet og London Pub midt i Oslo sentrum.

London Pub er kjent for å være et sted hvor personer fra det skeive miljøet i Oslo går.

Ni andre personer fikk skuddskader og totalt ble 23 personer skadd. Den terrortiltalte 45-åringen nekter straffskyld, men bestrider ikke forholdene han er anklaget for i masseskytingen.

Les også: Fakta om terrorrettssaken

Les også: Dramatiske bilder fra innsiden av London pub: – De ropte «legg deg ned, legg deg ned»

Derfor ble han dømt

Nettavisen får opplyst at Matapour er dømt til 30 års forvaring. Dette er den strengeste straffen noen er idømt i moderne tid. I tillegg er han idømt en minstetid på 20 års fengsel.

Dette er i tråd med påtalemyndighetens påstand.

Det er første gang denne strenge bestemmelsen om grov terror brukes i Norge.

Det er ikke kjent hvordan Matapour stiller seg til dommen. Det har ikke lykkes for Nettavisen å få kommentarer fra hans hovedforsvarer Marius Dietrichson.

Til NRK sier han at det går i retning av at han vil anbefale sin klient om å anke dommen.

Matapour er også dømt til å betale 112,5 millioner kroner i erstatning til de fornærmede og etterlatte i saken. Ifølge dommen er dette 312 personer.

I dommen går det frem at erstatningene er delt inn i fire kategorier:

• 550 000 kroner til fornærmede i gruppe 1 (10 fornærmede med skuddskader)
• 450 000 kroner til fornærmede i gruppe 2 (9 fornærmede som pågrep Matapour)
• 350 000 kroner til fornærmede i gruppe 3 (291 fornærmede på og ved åstedet)
• 500 000 kroner til etterlatte i gruppe 4 (2 etterlatte)

I dommen, som Nettavisen har fått tilgang til, går det frem at retten også mener at Matapour hadde til hensikt å gjennomføre et terrorangrep.

«Drapene og drapsforsøkene var overlagte. Retten legger til grunn at dette ville ført til lovens strengeste straff for drap, 21 års fengsel. Straffen skal ytterligere skjerpes fordi drapene og drapsforsøkene er begått med terrorhensikt», står det i dommen.

Retten vil først vurdere vilkåret om gjentakelsesfare, altså om det vurdert på domstidspunktet er nærliggende fare for at Matapour på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd som krenker andres liv, helse eller frihet (....).

«Alvoret i den forbrytelsen tiltalte dømmes for, grov terror, er blant de aller mest alvorlige som kan tenkes. Som det følger av gjennomgangen ovenfor i dommen var Matapours handlinger basert på ekstreme islamistiske holdninger. Han har gjennom mange år blitt radikalisert, og før angrepet avla han troskapsed til IS, ansett som en av de verste og mest brutale terrororganisasjoner som eksisterer. Hans holdninger og uttrykte sympati til IS innebærer etter rettens syn en betydelig fare for gjentakelse av svært alvorlige handlinger», står det i dommen.

Retten: Har ikke vist anger

Retten påpeker også at Matapour ikke har vist noen for for anger etter angrepet.

«Han har heller ikke ytret noe til de sakkyndige eller andre som har vært i kontakt med ham i varetektsperioden på omkring 2 år som tilsier at hans holdninger har endret seg eller vil endre seg. De sakkyndige Grøndahl og Langlo har i sin erklæring vist til at mange risikofaktorer for fremtidig vold er til stede.

Sakkyndig Sørheim har også konkludert med høy risiko for fremtidig vold, men hennes konklusjon må ses i lys av at hun har konkludert annerledes enn Grøndahl og Langlo med hensyn til om Matapour har sykdommen paranoid schizofreni.»

SE VIDEO FRA SKYTINGEN:

Under rettssaken har det i all hovedsak vært enighet mellom påtalemyndigheten og forsvarerne at hensikten med angrepet var terror. Men det har vært store stridstema om hvorvidt Matapour er strafferettslig tilregnelig eller ikke.

Retten trekker også frem at Matapour ikke har vist noen medfølelse med ofrene eller noen form for holdningsendring.

«Matapour har i samtaler med sakkyndige og andre først og fremst vært opptatt av seg selv og sine saker som omhandler barna hans, og ikke ønsket å snakke om terrorhandlingen.»

Les også: PST-sjefen til Nettavisen: Zaniar Matapour har vært IS-sympatisør

Nærhet til Arfan Bhatti

Retten mener også at de samlede opplysningene i saken tilsier at terrorangrepet var planlagt i lengre tid før det skjedde, men at det er vanskelig å fastslå med sikkerhet fra når planleggingen begynte.

Les også: Dette er Arfan Bhatti – gangsteren som ble ekstrem islamist

Retten mener også at at Matapur har et svært nært forhold til den ekstreme islamisten Arfan Bhatti spiller inn i planleggingen. Bhatti er sammen med tre andre siktet for medvirkning til drap og terror og sitter for tiden varetektsfengslet i Kongsvinger fengsel.

«På den ene siden er det ikke tilstrekkelig sikkert at bestillingen av klær som ble brukt under angrepet, i januar 2022, var en del av planleggingen. På den annen side er det etter rettens vurdering sikkert at Matapour var del av planleggingen og gjorde bevisste valg for å forberede angrepet en god stund før han avla bayah (troskapsed til terrororganisasjonen Den islamske stat, red. anm.) den 25. juni 2022 kl. 00:25», står det i dommen.

I retten ble det også kjent at Matapour hadde IS-materiale på den MacBook og at Bhatti også hadde gjenstander hjemme hos seg som indikerer at de sympatiserer med IS. Nettavisen er kjent med at det ble beslaglagt et IS-flagg hos Bhatti. Skeive er også et legitimt mål for IS.

«På to av telefonene til Matapour ble det funnet bilder av politifolk som deltok i Pridemarkering. Retten viser videre til meldingskorrespondansen i WhatsApp-gruppen fra juni 2022, hvor Arfan Bhatti sendte lenker om Pride, derunder programmet for Pride. Det er ingen tvil om at deltakerne i WhatsApp-gruppen hadde lite til overs for homofile, uten at retten ser det nødvendig å gjengi konkrete meldinger om det her», står det i dommen.

I tillegg til Matapour og Bhatti var en mann i 30-årene med i WhatsApp-gruppen. Han er også god venn med Bhatti og ble straffedømt for våpenoppbevaring i 2019. I denne saken ble også Bhatti pågrepet og siktet, men saken ble henlagt på bevisets stilling og han ble frikjent. Han ble også tilkjent 30.000 kroner i erstatning av staten.

Ekstremisten Bhatti er straffedømt en rekke ganger tidligere, men også frikjent i flere straffesaker.

«Bhatti endret den 14. juni forsidebildet på sin Facebook-profil til et brennende regnbueflagg og regnbueflagg med forbudsskilt og koranvers om drap av homofile. Etter angrepet skrev han til E-tjenestens agent om at planleggingen hadde tatt noe tid. Noen dager tidligere, den 11. juni, kjøpte Matapour bagen som ble brukt til å frakte våpnene til angrepet, og retten mener også omstendighetene rundt dette kjøpet klart indikerer planlegging», skriver retten i dommen.

Les også: Masseskytingen i Oslo vurderes som ekstrem islamistisk terrorhandling

NRK har også tidligere omtalt at Bhatti på én av sine mange Facebook-profiler la ut koranvers hvor det ble oppfordret til drap på homofile. Politiet i Oslo fikk sterk kritikk fra Frp etter at de nektet å svare på spørsmål om Bhattis ytringer på Facebook.

Hemmelig agent

Et annet stridstema har vært bruk av en hemmelig agent av Etterretningstjenesten. Forsvarer Marius Dietrichson har vært strekt kritisk til at agenter fra E-tjenesten har chattet med den ekstreme islamisten Arfan Bhatti og hans ekskone Aisha Shezida Kausar, som også tilhører det ekstreme islamistiske miljøet i Norge.

De er begge siktet for medvirkning til terrorhandlingen. Bhatti nekter straffskyld, mens det er usikkert hvordan Kausar stiller seg til skyldspørsmålet. Hun befinner seg i interneringsleiren al-Roj nordøst i Syria. Der har hun vært sammen med sin mindreårige sønn siden 2019.

Dietrichson mener terrorangrepet aldri ville funnet sted hvis det ikke hadde vært for den hemmelige agenten.