NORGES TIDLIGERE FORSVARSSJEF: – ISRAEL LATER TIL å HA MISTET GREPET

Iran gjennomførte et massivt angrep på Israel med mer enn 300 missiler og droner lørdag kveld og natt til søndag. Dette var en gjengjeldelsesaksjon for Israels angrep på Irans konsulat i Damaskus i Syria 1. april.

Israels avanserte luftvernsystem klarte å skyte ned 99 prosent av de innkommende missilene og dronene, ifølge den israelske hæren (IDF). Ingen menneskeliv gikk tapt i angrepet.

Dette er aller første gang at presteregimet Iran har angrepet Israel direkte siden ayatollaene overtok makten i 1979.

Israel og Iran har siden den gang ansett hverandre som erkefiender.

Nettavisen spør Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef, nå sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), om hvordan Israel kommer til å respondere på angrepet fra Iran.

– Det kommer an på i hvilken grad den israelske regjeringen har mistet evnen til å resonnere strategisk, men det vil være svært lite veloverveid hvis de går til omfattende angrep på mål i Iran. Man kan likevel ikke utelukke det, nettopp fordi det var et svært lite veloverveid angrep på det iranske konsulatet i Damaskus som satte det hele i gang, sier Diesen til Nettavisen.

Les også: Verden holder pusten: – Totalt ny situasjon

– Hva er verst tenkelige scenario?

– Det er at disse to partene fortsetter å bruke den annens angrep som begrunnelse eller unnskyldning for å gjengjelde. Da havner de i en form for trekktvang hvor gjengjeldelse blir et spørsmål om å bevare troverdighet, og så får man en eskalerende spiral som begge parter til slutt mister kontroll over, sier han.

– Det vil normale og rasjonelle aktører unngå, men nå har vi å gjøre med to aktører som bare i begrenset grad kan sies å være rasjonelle. Iran fordi de er religiøse fanatikere med en tilbøyelighet til å oppsøke risiko, og Israel fordi regjeringen later til å ha mistet grepet om hele den situasjonen de befinner seg i, sier Diesen.

– I stedet lar den seg drive fra beslutning til beslutning både i Gaza og andre steder, tilsynelatende uten å ha noen langsiktig strategi i det hele tatt, sier han.

– Krigshauker

Vebjørn Selbekk er sjefredaktør i den kristne avisen Dagen. Selbekk, som har fulgt israelsk politikk i en årrekke, sier at Iran har krysset en «rød linje».

– Det er veldig vanskelig å forutse hvordan Israel vil reagere. For en gangs skyld har man veldig mange valgmuligheter. Hvis Israel velger ikke å gå til et hardt motangrep, vil det være et kraftig innskudd på goodwill-kontoen til USA, og det kan de bruke til andre ting, sier Selbekk til Nettavisen.

– Da kan man se for seg et scenario hvor Netanyahu bruker dette til å gjennomføre aksjonen i Rafa, som er det siste området Hamas kontrollerer på Gazastripen, sier han.

USAs president Joe Biden har nylig gått hardt ut mot Benjamin Netanyahus krigføring i Gaza, som har krevd flere titusener menneskeliv.

Israels såkalte krigskabinett skal visstnok være enige om at landet må besvare helgens iranske angrep, ifølge den engelskspråklige avisen The Times of Israel.

Men krigskabinettet skal imidlertid være splittet når det gjelder tidspunktet og omfanget for en israelsk respons mot Iran.

Les også: Israels sikkerhetsminister: – Vi må gå berserk

Krigskabinettet, som ble nedsatt noen få dager etter Hamas-aksjonen i Israel 7. oktober i fjor, hadde et tre timer langt møte på søndag og skal trolig møtes igjen på mandag.

Statsminister Benjamin Netanyahu må også forholde seg til sin egen regjering, som består av både «moderate» og «krigshauker».

– Det er en veldig spennende og skremmende maktkamp i den israelske regjeringen. Her har du kabinettminister Benny Gantz som er blant de mer moderate, og sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir som absolutt ikke er moderat. Han skulle nok gjerne ha bombet Iran, sier Selbekk.

– Det er mye som står på spill. Hvis krigshaukene vinner fram, kan det vippe Midtøsten ut i en storkrig. Hvis de mer moderate vinner fram, kan dette roes ned. Men det er altfor tidlig å si hva som blir utfallet, sier han.

En proporsjonal respons?

Nettavisen spør Palle Ydstebø, som er oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets høgskole, om hvilke valgmuligheter Israel nå står overfor.

– Det første de må gjøre er å vurdere om Israels avskrekkingskapasitet overfor Iran fortsatt er troverdig. Utfallet av det kan være innenfor et bredt spekter mellom ja og nei, sier Ydstebø til Nettavisen.

– Hvis Israel velger å respondere på dette angrepet, vil det spenne seg fra et massivt angrep rettet mot militære mål og eventuelt krigsindustri, som er i samme størrelsesorden som Iran kjørte mot Israel. Og da kan det være et spenn derfra til en serie med mindre angrep som kan vare over lengre tid, sier han.

– Det kan hende at Israel ender opp med å gjennomføre angrep på utvalgte, tydelige iranske mål, som nærmest vil kunne avskrives som en proporsjonal respons. Men dette er helt åpent. Ingen av partene er interessert i at dette skal gå fullstendig av skaftet, sier oberstløytnanten.

Les også: Iran og Israel: Bakgrunnen for konflikten

Ydstebø sier at verken Iran eller Israel ønsker at konflikten skal spinne ut av kontroll.

– Hvordan forsikrer man seg mot at konflikten spinner ut av kontroll, Ydstebø?

– Man kan ikke forsikre seg mot det, men man kan redusere risikoen. Det eneste sikre med krig er usikkerheten. En iransk rakett kunne for eksempel ha kommet på avveie og truffet Tel Aviv eller Tempelhøyden i Jerusalem, sier han.

Ydstebø antar at de iranske missilene og dronene var utelukkende beregnet for israelske militære mål, og ikke sivile mål.

– Men når en rakett først har gått av, selv med god styring, vet man aldri med sikkerhet hva som vil skje, sier han.

– Kan skje et arbeidsuhell

– Hvor stor risiko er det for at det vil bryte ut en storkrig i Midtøsten?

– Jeg tror vi er et stykke unna en storkrig i Midtøsten. Det er en del underliggende tilbakeholdenhet, inklusiv at Hizbollah sannsynligvis ikke vil provosere Israel til å invadere Sør-Libanon igjen. Det er tydelig at ingen av de store aktørene i Midtøsten ønsker seg en storkrig, sier Ydstebø.

– Men så har man denne iboende usikkerheten som ligger i krigføring, om at et eller annet kan skje. Skulle det bli en storkrig, vil det være mer et arbeidsuhell enn et bevisst ønske fra de store aktørene i regionen, sier han.

Diesen sier det fortsatt er begrenset risiko for en storkrig i Midtøsten, selv om det skulle bryte ut krig mellom Israel og Iran.

– Israel har ingen annen alliert enn USA, og president Biden har åpenbart ikke tenkt å involvere seg i en ny krig midt i presidentvalgkampen. Iran har heller ikke veldig mange allierte. Men de har til gjengjeld en rekke klientorganisasjoner i både Libanon, Syria, Jemen og Gaza de kan spille på, sier Diesen.

– Israelernes begrensning er at de ikke synes å se at Iran kan føre denne konflikten på et nivå der de hele tiden plager Israel uten at israelerne kan svare på en måte som avskrekker eller gjør slutt på angrepene. Derfor var det også lite veloverveid av Israel å trappe opp konflikten med Iran med angrepet på konsulatet i Damaskus, sier han.

Selv om Russland og Iran har en slags alliansen seg imellom, tror ikke Diesen at det er ønskelig for russerne å involvere seg på iransk side i en krig mot Israel.

Les også: – Verdens fremste terrorsponsor har avdekket sitt sanne ansikt

– Viljen til å ta affære er nok stor

Selbekk tror at den israelske opinionen i stor grad vil støtte et israelsk gjengjeldelsesangrep mot Iran.

– Dette ser veldig annerledes ut fra Israel enn det gjør fra Norge. For israelernes side så startet ikke dette 1. april da Israel angrep Irans konsulat i Damaskus. Israel har vært i en slags krigssituasjon med Iran i mange tiår. Det er Iran som har utstyrt Hamas med våpen. Det er Iran som har støttet Hizbollah i Libanon, Assad-regimet, sjiamilitser i Irak og houthiene i Jemen, sier han.

– Det er ikke sånn at den israelske opinionen er fredsaksjonister som går og håper på at det ikke blir flere konfrontasjoner med Iran. Viljen til å ta affære er nok stor, sier Selbekk.