NORGE AVSLO SVERIGES BøNN OM UKRAINA-HJELP: – PUTIN TJENER På DETTE

Norge har tjent hundrevis av milliarder kroner på Ukraina-krigen, på grunn av økte gasspriser i Europa. Flere opposisjonspartier, blant dem Miljøpartiet De Grønne (MDG), mener regjeringen burde bruke mye mer av dette overskuddet til å hjelpe Ukraina enn hva man gjør i dag.

– Støre burde gjøre mer av det MDG ber han om, og raskere, sier partileder Arild Hermstad til Nettavisen.

– Det er kanskje litt arrogant sagt, men jeg mener det ganske seriøst. Norge har et helt annet økonomisk trøkk, og en helt annen økonomisk mulighet, enn de fleste andre europeiske land, legger han til.

Nederland, Sverige og Danmark offentliggjør nå at de går sammen om å bygge flere CV90-vogner for Ukraina.

CV90 er svenskproduserte stormpanservogner som Ukraina sier de har stor nytte av. Nederland alene går inn med 4,5 milliarder norske kroner i prosjektet. Hvor mye Danmark gir i denne omgang er ikke kjent, men deres samlede støtte til Ukraina er allerede på 98 milliarder norske kroner, mot det norske Nansen-programmets 75 milliarder kroner.

Les også: Bildene avslører: Russlands bakkestyrker fjernet fra Finlands grenser

Nå lurer Hermstad og MDG på om Norge har blitt spurt om å bidra til det svensk-nederlandske initiativet:

– Og for å si det sånn: Hvis de ikke har spurt oss, så er det et dårlig tegn, fordi det betyr at folk oppfatter Norge som trege og lite konstruktive. Så jeg håper virkelig at vi har blitt spurt, sier Hermstad.

– Noen av disse prosessene skjer ikke nødvendigvis i full åpenhet, men erfaringene er jo ikke gode når det kommer til den norske regjeringen, sier Hermstad.

Norge avslo svensk forespørsel

Tirsdag 18. juni sendte Nettavisen en forespørsel til Forsvarsdepartementet for å få svar på om Norge har blitt spurt om å bidra til det svensk-nederlandske initiativet. Nettavisen spurte også om hvorfor Nansen-programmet ikke består av mer enn 75 milliarder kroner, all den tid Norge allerede har tjent det mangedobbelte på krigen takket være høye gasspriser i Europa.

Les også: –⁠ Dette lykkes ikke Putin med

Over en uke senere har departementet fremdeles ikke svart på Nettavisens henvendelse. På Stortingets sider er de derimot forpliktet å svare på skriftlige spørsmål innen seks hverdager, og der har de nå besvart to lignende spørsmål fra MDG om denne saken:

– Hvilke tiltak som skal prioriteres, både når det gjelder anskaffelser fra norsk industri, donasjoner fra egne beholdninger og internasjonalt samarbeid om støtte, fastsettes i dialog med ukrainske myndigheter og gjennom konsultasjon med Stortinget, skriver forsvarsminister Bjørn Arild Gram, og fortsetter:

– Norge er blitt forespurt av svenske myndigheter om å bidra finansielt i deres donasjon av CV90. Det er ikke aktuelt å prioritere dette på nåværende tidspunkt.

Les også:

Les også: Milliardinvestering: Skal bygge missiler på løpende bånd

I sitt svar løfter Gram samtidig frem en rekke internasjonale prosjekter og donasjoner som Norge har vært og fremdeles er, en del av. Han avslutter med å meddele at man av «sikkerhetshensyn» ikke ønsker å svare på mulig kommende støtte og donasjoner.

– Den eneste som tjener på det er Putin

Avslaget får Hermstad til å sukke:

– Selv om vi på lang sikt ønsker å samarbeide med Russland, så burde ikke regjeringen være opptatt av det nå. Man burde være opptatt av hvordan man kan støtte Ukraina og hjelpe dem med å slå Putins styrker på slagmarken. Dette er nok et eksempel på at Norge ikke henger med når det gjelder internasjonale spleiselag, sier Hermstad.

Hadde et land som Norge tatt initiativ til å bli med, kunne det ført til at enda flere land bidro, tror Hermstad. Han er veldig klar på at dette hadde Norge hatt råd til:

– Vi har tjent enorme summer på denne krigen. Det er en tverrpolitisk enighet om at vi ikke skal pumpe pengene fra oljefondet inn i norsk økonomi, men om det står 17.000 milliarder der eller om det står 16.900 milliarder der … Det er ingen som skjønner forskjellen på det. Det blir ikke dyrere boligpris eller matvarepriser i Norge av det. Men oppsiden er helt enorm, fordi det får en fortgang i prosessene som vanligvis tar lang tid.

Hermstad mener det er blitt en stygg vane for vestlige land å kaste bort tiden:

– For det første tar det lang tid å bli enige om finansiering for prosjektene. For det andre tar det selvfølgelig også lang tid å rigge ting.

Hermstad legger til at han har en viss forståelse for at noen ting kan ta tid enkelte ganger:

– Men den eneste som tjener på det er Putin, som får et forsprang i krigen.

Ikke første gang Norge nøler

Tidligere denne måneden kunne Forsvarets Forum fortelle at Norge først takket nei til å bidra økonomisk til et annet internasjonalt initativ for Ukraina, nemlig et hemmelig ammunisjonsprogram som Tsjekkia tok initativ til allerede i slutten av februar 2022. Høsten 2022 ble Danmark og USA med på laget. Først da programmet ble offentlig, rundt to år senere, sa Norge ja til å bli med.

En mulig indikasjon på at Norge ikke er langt fremme i skoen når det gjelder støtte til Ukraina, er det faktum at vi ikke er inne på russernes topp 25-fiendeliste. Det viser en fersk meningsmåling utført av Levada-senteret i Russland, som har avdekket hvem russere flest anser som landets største fiender.

Les mer her: Disse landene topper russernes fiendeliste – sjekk Norges plassering

– De russerne som har deltatt i denne målingen er jo preget av russisk propaganda, så hvis russiske myndigheter løfter Norge frem som et fiendtlig land, så hadde vi jo havnet høyere på den målingen. Akkurat nå virker det som at Norges plan er å få Russland på bedre tanker, men det er ingenting som tilsier at det kommer til å virke, sier Hermstad til Nettavisen.