NETTAVISEN ERFARER: KJERKOL BLE FEILINFORMERT OM JUKSEDOMMEN

Den mest brutale delen i vedtaket til Nemnda for studentsaker ved Nord universitet er at Ingvild Kjerkol og hennes medstudent jukset med forsett, altså at de jukset med viten og vilje.

Etter det Nettavisen erfarer er det noe helt annet enn hennes medarbeidere ble informert om dagen før, ifølge kilder som har vært informert om prosessen.

Flere uavhengige kilder Nettavisen har snakket med bekrefter at de ble gjort kjent med at beskjeden fra klagenemndas sekretariat var at konklusjonen ble «grov uaktsomhet» – altså at studentene har opptrådt kritikkverdig, men at de ikke visste bedre.

Dagen etter landet det skriftlige vedtaket i Ingvild Kjerkols innboks hos Altinn, der konklusjonen var at hun hadde jukset med forsett.

Ingen av dokumentene som lå på klagenemndas bord påstår eller dokumenterer at Ingvild Kjerkol jukset bevisst.

Normalt vedtak i møtet

Fra ulike kilder har Nettavisen lest igjennom mange av dokumentene i saken om juks i masteroppgaven til arbeiderpartipolitiker Ingvild Kjerkol og hennes medstudent. Det er disse dokumentene som var saksforberedelsen for klagenemnda, i tillegg til muntlige forklaringer fra Kjerkol og hennes medforfatter.

Klagenemndas leder, Bodø-advokat Eilif Nordahl, har tidligere opplyst at det normale er at nemnda gjør vedtak i møtet, og at man så informerer studenten dagen etter.

– Det vanlige er at vi treffer vedtak i møtet og så ekspederes vedtaket av sekretærene. Da vil studenten kunne få vite resultatet neste dag, forteller leder for Nemnda for studentsaker ved Nord universitet, Eilif Nordahl, til TV 2.

De fem medlemmene i nemnda og deres sekretær Fredrik Nesland Boksasp gjennomførte møtet, som startet klokken 09.00 onsdag 10. april og var planlagt ferdig klokken 15.30 samme dag.

Nemnda ønsket ikke å kommentere vedtaket offentlig etter møtet på grunn av taushetsplikt, men fragmenter av vedtaket ble lekket til flere medier før Ingvild Kjerkol fikk det formelle vedtaket. Da Ingvild Kjerkol holdt sin pressekonferanse om avgangen, hadde hun altså i et halvt døgn vært feilinformert om konklusjonen, samtidig som ulike medier bragte lekkasjer om konklusjonen.

Til Avisa Nordland opplyste nemndleder Eilif Nordahl at det også forekommer at teksten i klagenemndas avgjørelse må bearbeides, eller skrives om, etter møtet.

– I slike tilfeller vil ikke avgjørelsen bli truffet samme dag som møtet holdes, og den endelige teksten vil bli sendt på sirkulasjon til klagenemnda sine medlemmer for godkjenning, opplyste Eilif Nordahl før møtet.

Etter det Nettavisen får opplyst, var det akkurat det som skjedde i Ingvild Kjerkols sak.

Ingvild Kjerkol er forelagt opplysningene i denne saken.

– Vi takker nei til å kommentere saken, sier politisk rådgiver for Kjerkol, Per Anders Langerød, til Nettavisen.

Nemndleder Nordahl kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av samtalen onsdag, og avviser at man endret konklusjon mellom onsdag og torsdag.

– Som leder for Nemnda stiller jeg meg helt uforstående til påstandene som fremmes i Nettavisen. Nemnden kom til det resultat som fremgår av protokollen med begrunnelse i møtet onsdag, og endret ikke syn eller konklusjon etter det, sier han til Nettavisen.

Ingen beviser for forsett

Nettavisen har lest møteprotokollen fra nemnda, og der fremgår det at det forelå 23 dokumenter – blant annet flere plagiatrapporter, sensorenes forklaringer og et notat fra en ny ekspertkommisjon. I tillegg har Ingvild Kjerkol forklart seg muntlig for nemnda.

Nemnda skriver selv at det er to vilkår som må oppfylles for at studenten skal straffes:

• For det første må det objektivt sett være fusk eller forsøk på fusk.
• For det andre må fuskehandlingen var utført med såkalt tilstrekkelig grad av skyld.

Det siste er viktig. Hvis man skal dømmes for forsøk på fusk, så må handlingen ha vært forsettlig – altså med vilje.

Men hvis fusk først er objektivt konstatert, så holder det at studenten har vært grovt uaktsomt eller at det, slik nemndas møtereferat skriver, «innebærer en kvalifisert klanderverdig opptreden eller handling, som gir grunn til sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet».

– Forsett foreligger i de tilfeller hvor studenten har utført en handling med viten og vilje. Studenten behøver ikke å ha vært klar over at handlingen var ulovlig og hatt uredelige intensjoner. Det er tilstrekkelig at studenten har vært klar over at han eller hun har utført selve fuskehandlingen for å legge til grunn forsett.

Normalt betyr grov uaktsomhet et semesters utestengelse, mens forsettlig fusk betyr ett års utestengelse. Kjerkol fikk annulert masteroppgaven, men fikk ingen utestengelse fra Nord universitet.

Objektivt vurdert som fusk

Nemnda går igjennom en rekke tilfeller av tekstlikhet uten ordentlig sitering, og mener at det foreligger et ikke ubetydelig omfang av plagiat, og at det objektive kravet for fusk er oppfylt.

Derimot står det ingenting i nemndas møtereferat om at Ingvild Kjerkol bevisst jukset.

«Studenten behøver ikke å ha vært klar over at handlingen var ulovlig, det er tilstrekkelig at studenten har vært klar over at han eller hun har utført selve handlingen for å legge til grunn et forsett», skriver nemnda.

– Nemnda for studentsaker har dermed kommet til at Kjerkol har fusket forsettlig, er konklusjonen.

Strengere enn sensorene

Før klagenemnda fikk saken ba Nord universitet de to sensorene fra 2021 om å vurdere saken på nytt etter at påstandene om tekstlikhet hadde kommet opp.

De to sensorene viser til at de før karakteren ble satt i 2021 tok ut en plagiatkontroll som viste 19 prosent tekstlikhet med andre kilder, men ingen alarmer. – Dette nivået ble ikke vurdert som unormalt høyt. Vi gikk begge inn og foretok noen stikkprøver. Vi fant at mange av eksemplene vi så på «matching text» viste seg i overskrifter, i sitater, i referanser, i litteraturlisten og i vedleggene 1–4. Ut fra dette vurderte vi ikke totaliteten av plagiatgrad som alarmerende, skriver de to sensorene i et notat fra februar 2024.

Konklusjonen er at oppgaven dokumenterer et møysommelig arbeid med egne kvalitative data, og at den er grundig og dyp.

Når det gjelder stedene med tekstlikhet, så karakteriseres de som nødvendige deler av oppgaven som var håndtert som «transportetapper».

Strengere enn ekspertkomité

Samtidig som sensorene ga sin nye vurdering, hyret Nord universitet inn en egen ekspertkomité for å vurdere saken.

Den nye komiteen skiller mellom lån av formuleringer og plagiering av funn og meningsinnhold.

– Vi vil i utgangspunktet ikke vurdere plagiat av formuleringer som fusk som sådan. Det er først når formuleringen uttrykker et unikt meningsinnhold (som for eksempel ofte kommer fram i funn, sitater, analyseavsnit og drøftelser) at plagieringen kan regnes som plagiat av andres arbeid og bør regnes som fusk, skriver komiteen, og presiserer at de vil skille mellom generelt og unikt meningsinnhold.

Deretter sammenlignet de plagiatrapporten fra 2021 med en ny rapport fra 2024, som nesten ga nøyaktig samme bilde.

– Plagiatrapporten viste til 46 match på tekst. Mange av disse var lik matchene i den originale rapport. Et par var nye. Gjennomgangen bekrefter inntrykket etter lesning av original plagiatrapport, skriver komiteen.

Mistanke om fusk

Fagfolkene sjekker også listene over tekstlikhet som mediene etter hvert har lagt fram, og finner at langt de fleste match på tekst er fanget opp i de to nevnte plagiatrapportene. Konklusjonen er at det er en god del inspirasjon og lån fra andre kilder, og selv om ekspertkomiteen aksepterer de fleste tilfellene som ikke juks, så gjenstår det kritikk.

«Hovedinntrykket av masteroppgaven er ikke at den bygger på plagiat av unikt meningsinnholdog dermed fusk, men at den i stor grad fremstår som uselvstendig arbeid i form av uselvstendig språkføring. Ved noen tilfeller finnes det, som angitt over, passasjer hvor komiteen er i tvil om tekstlikheten kvalifiserer som fusk. Det angir samlet sett at det er grunnlag for mistanke om fusk. For den videre prosess anbefales det å undersøke ytterligere om det er grunnlag for denne mistanke», er konklusjonen.

Urimelig å hevde at det er plagiat

I et senere vedlegg trekker fagfolkene en av mistankene om plagiat av en annen masteroppgave fordi det egentlig var sitat fra en felles originalkilde som det er referert til i Kjerkols oppgave. – Det er derfor urimelig å hevde at det dreier seg om plagiat (...) Snarere kunne man påpeke at det kunne vært brukt mer sitattegn for å fremheve direkte gjengivelse av kildeteksten i flere setninger enn de som er referert. Dette er allikevel ikke på noen grense til plagiat eller fusk, siden det klart fremgår hvilken kildetekst formuleringene er hentet fra. skriver eksperten i et tillegg.

Ingen av rapportene dokumenter eller påstår at Ingvild Kjerkol jukset bevisst.