MYSTERIET RUNDT MJøSA – HVORFOR DøR Så MANGE MENN AV DETTE HER

(Hamar Arbeiderblad): – Målet er å redde mange liv.

Et eget undersøkelsesrom er etablert inne på sykehuset i Hamar.

Her skal lege spesialisering, Chrissie Andersen, og et lite team gjøre et svært viktig arbeide de neste årene.

Les også: Én av disse variantene kan gi ekstra kreftrisiko: – Burde vært forbudt for 25 år siden

Mer i Innlandet

For det er et mysterium man nå ønsker å finne ut av.

Og da trenger man et viktig ja fra menn i 65-årsalderen i hele fylket.

– Årlig behandles 80–100 personer med aortaaneurisme i Innlandet, opplyser seksjonsoverlege Christian Lyng til Hamar Arbeiderblad.

Folkelig er diagnosen kalt utposning på hovedpulsåren.

Les også: Syndrom-uttalelse får lege til å reagere: – Et forferdelig uttrykk

Men hele 4 av 5 med sykdommen er menn, og antall inngrep per innbygger i Innlandet er nesten fire ganger høyere enn i Oslo.

Det blir derfor anslått at 5–10 prosent av menn i Innlandet går rundt med sykdommen uten å vite om den.

– Hovedmålet for prosjektet er å fange opp utposninger hos unge, friske menn i 65-årsalderen, slik at vi kan kontrollere og behandle dem, før årene sprekker, sier Lyng.

Invitasjonen til å være med på denne studien sendes ut nå.

Han sier det kan ligge en stor gevinst i å takke ja til å være med.

Man kan redde sitt eget liv.

– Dette er en sykdom man ikke vet at man har. En symptomfri tilstand. Ofte blir sykdommen avdekket tilfeldig under undersøkelser i andre sammenhenger.

Les også: Slutt å påføre dem skam

I Innlandet blir veldig mange med tilstanden behandlet.

– Vi ser på behandlingsregisteret i Norge at vi behandler veldig mange sammenlignet med Oslo-regionen og Vestlandet med tanke på innbyggertall. Trolig vil det være mer av denne tilstanden i Innlandet enn andre steder. Det vil være en del av studiet for å finne ut hvorfor det er sånn, sier Lyng.

– Noen hypoteser?

– Hvorfor behandler vi mer her enn for eksempel i Rogaland? Er det fisken på Vestlandet og kjøttkonsumet her i øst som slår ut? Hvem vet? Vi har ikke noe svar, og studiet vil forhåpentligvis være med og finne svar. Derfor er det svært viktig at folk møter opp og hjelper til å finne ut hvorfor menn i Innlandet har så mye utposning, sier Lyng.

Dette skjer

– Hva skjer når man rammes av en utposning?

– Hvis man går med en utposning så vil den gradvis vokse og vokse. Til slutt vil den sprekke. Da får man en livstruende blødning, og mange dør dessverre av stort blodtap med en gang. Mens andre blør litt mindre og rekker kanskje å komme til sykehus.

– Hvordan vil man føle dette?

– Mange får veldig vondt i mage eller rygg, og mange mister raskt bevisstheten på grunn av høyt blodtrykk eller blodtrykksfall.

Dessverre er det lange avstander i Innlandet og Lyng sier mange dør på veien til sykehuset.

– Noen kommer seg til sykehus, og da berger vi cirka halvparten. Det spørs hvor langt de har reist og hvor mye de har blødd.

– Kan finne svar

Med studien håper Sykehuset Innlandet å oppdage sykdommen på et tidlig stadium, slik at pasientene kan behandles i en planlagt setting – og ikke i en akuttsituasjon.

– Vi kan i ro og fred kontrollere pasientene og behandle utposingene når de har vokst til en behandlingstrengende størrelse. Da er det så å si ingen som dør.

Les også: Livet snudde for Arne (55) etter beskjeden fra legen: – Ingen vits å grave seg ned

Undersøkelsene vil foregå på Hamar sykehus, hvor all karkirurgisk behandling i Sykehuset Innlandet finner sted.

Chrissie Andersen har et doktorgradsstipendiat og skal være den som forsker på tilstanden.

Hun skal prøve å finne svarene i løpet av de neste seks årene.

Poliklinikken skal driftes av to sykepleiere og Andersen.

– Håpet er at så mange som mulig blir med. Da tror jeg at kan vi finne gode svar, sier hun optimistisk.

Andersen lover en smertefri, strålefri og ukomplisert undersøkelse.

Og den er helt gratis.

Hun demonstrerer på Lyng hvordan det foregår.

Størrelsen på hovedpulsåren måles ved at det tas ultralyd av magen.

Blodtrykk i armer og bein måles for å avdekke åreforkalkning, og pasienter med utposning undersøkes med blodprøver og livskvalitetsundersøkelser.

Det går fort. Totalt tar undersøkelsen cirka 15 minutter.

– De pasientene som får avdekket en utvidelse av hovedpulsåren vil få tilbud om videre oppfølging i regi av det offentlige helsevesenet.

I de tilfeller utposningen er over 5,5 cm i diameter, vil pasientene få tilbud om behandling.

Les også: Antipsykotika skrives ut for søvn: – Leger bidrar til avhengighetsproblemer

Tilbud til menn

Tilbudet retter seg til menn, fordi forekomsten av utvidelse av hovedpulsåren er seks ganger høyere hos menn enn hos kvinner.

I Norge er 4 av 5 som behandles for aortaaneurisme menn.

Samtidig er det slik at utviklingen av aneurismer skjer 5–10 år senere i livet hos kvinner.

– Store forskningsmaterialer konkluderer med at masseundersøkelse for utvidelse av hovedpulsåren hos kvinner ikke gir noen helsegevinst, sier Lyng.

Forskningsgruppen ved Sykehuset Innlandet diskuterer likevel muligheten for å screene kvinner i risikogrupper, men da noe senere i livet.

Dette er på planleggingsstadiet.

– Dersom vi avdekker en helsegevinst for befolkningen i Innlandet, vil vi tilstrebe å etablere dette som et fremtidig fast tilbud, slik at undersøkelsen også kommer fremtidige innlendinger til gode, sier Lyng og fortsetter:

– Potensielt kan denne studien redde livene til et stort antall mennesker.