LEDER FOR STøTTEGRUPPEN ETTER TERROREN: DET HAR VæRT EN BELASTNING

Torsdag ble Zaniar Matapour dømt til 30 års forvaring etter drap og terrorhandling natt til 25. juni 2022. Dette er den strengeste straffen som er idømt i moderne tid i Norge.

To mennesker ble drept og ni andre ble påført skuddskader. Til sammen 23 personer ble skadd og totalt er det 312 personer som har status som fornærmet i saken.

Matapour har nektet straffskyld og vurderer å anke dommen.

Les også: Fakta om terrorrettssaken

Terrorangrep: – Klart hele veien for det skeive miljøet

Én av dem som ble skadet er leder for Støttegruppen 25. juni, Espen Evjenth, som ble skutt i hodet.

– Jeg er lettet over det som ser ut til å være en grundig dom. Jeg opplevde saksgangen i retten som veldig grundig og det er en lettelse at dommen ser ut til å falle ned på det samme som aktoratet påsto, sier Evjenth til Nettavisen.

Retten mener det ikke er noen tvil om at det var snakk om en planlagt terrorhandling som var rettet mot det skeive miljøet. De som ble drept satt utenfor utestedene Per på Hjørnet og London Pub. Det sistnevnte utestedet er en kjent samlingsplass for skeive i hovedstaden.

Fremdeles er det folk som ikke kaller det et terrorangrep. Det skeive miljøet har aldri vært i tvil.

– I det skeive miljøet har det vært helt klart hva som var intensjonen. For oss har det vært klart hele veien og jeg er glad for at retten anerkjenner dette. Det har vært en belastning å ha måttet bære den delen av historien alene. Nå håper vi på mer forståelse i samfunnet for hva som rammet oss 25. juni for to år siden.

Selv om saken for Matapour sin del er avgjort i tingretten kan det bli nye rettsrunder. Forsvarer Marius Dietrichson uttalte etter at dommen var klar at han vil anbefale sin klient å anke. I tillegg er det fire andre som er medsiktet i saken.

To av dem er de ekstreme islamistene Arfan Bhatti og hans ekskone Aisha Shezadi Kausar. Bhatti sitter for tiden varetektsfengslet i Kongsvinger og erkjenner ikke straffskyld. Kausar befinner seg i interneringsleiren al-Roj nordøst i Syria. Det er uklart hvordan hun stiller seg til skyldspørsmålet.

Bhatti-etterforskning ferdig i slutten av året

To andre menn i 30- og 40-årene nekter også straffskyld. Begge er tidligere straffedømt og mannen i 30-årene er løslatt og på frifot. Mannen i 40-årene soner for tiden en dom i en annen sak.

– Det ligger og lurer baki der, men samtidig er jeg lettet over denne dommen. Mest av alt håper jeg at den fortest mulig blir rettskraftig, men vi får vente og så hva forsvarerne gjør. Det blir uansett flere runder i retten, det er flere som er siktet i saken og det blir trolig tatt ut tiltale mot dem, spår Evjenth.

Politiet i Oslo sier til Nettavisen at de jobber på spreng med etterforskningen og at siktelsene mot de fire andre opprettholdes.

– Vi foretar vitneavhør og tar nye beslag, alt for å kunne belyse saken for medvirkerne, sier politiadvokat i Oslo Ingvild Myrold til Nettavisen.

– Vi anslår å være ferdig med denne delen av etterforskningen i november-desember. Vårt forslag til innstilling blir sendt før nyttår.

Myrold bekrefter at det er digitale beslag det er snakk om.

I retten kommer det tydelig fram at Bhatti har medvirket til terrorhandlingen Matapour nå er dømt for. Dermed er det høyst sannsynlig at politiet vil gå for en tiltale av ham, men Myrold er svært forsiktig når hun uttaler seg.

– Vi tar med oss rettens vurdering om Bhatti, men vi ønsker ikke å forskuttere noe og det er viktig å belyse alle sider av saken. Per nå har Bhatti benyttet sin rett til å nekte å forklare seg, men vi har et stående tilbud til ham og er i dialog med forsvarer. Vi håper han vil gi sitt syn på siktelsen.

Vant fram på to stridspunkter

Statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås var én av to aktorer i retten. Hun påpeker at det er snakk om en historisk straff mot Matapour. Hun påpeker også at det er første gang bestemmelsen om grov terror brukes fordi den ikke hadde kommet i saken med Anders Behring Breivik etter terrorangrepene 22. juni 2011.

I sin avsluttende prosedyre argumenterte aktoratet også for at terroraksjonen var planlagt, noe retten påpeker i dommen og som danner grunnlag for den strenge straffen.

– Når det gjelder spørsmålet om tilregnelighet var det et ulikt standpunkt hos aktoratet og forsvarerne. De sakkyndige var også uenige, men de er bare rådgivere for retten. Det er retten som gjør den rettslige vurderingen om på en som er tiltalt skal stå til ansvar for handlingene. Jeg oppfatter rettens vurdering som grundig. Rapportene fra de sakkyndige var grundige og andre vitner og bevis ble også trukket fram i retten, sier Gravås til Nettavisen.

Et annet stridstema i retten var om det var Etterretningstjenesten som provoserte fram angrepet da hemmelige agenter chattet med Kausar og Bhatti i forkant og etterkant av angrepet. Påtalemyndigheten var sterkt uenige i disse anklagene, mens forsvarerne var svært kritisk at E-tjenestens involvering.

– Tingretten er veldig klar og tydelig på at Etterretningstjenesten ikke har fremprovosert et angrep som ellers ikke villet funnet sted. Det er tydelig og de støtter seg på bevisførsel i retten og EOS-utvalget, sier Gravås.