KAN KOSTE éN MILLION I åRET å BO På SYKEHJEM

– Opp mot 800.000 kroner i året er ikke uvanlig å måtte betale for en sykehjemsplass, sier Per-Ole Hegdahl, advokat og skatteekspert i Handelsbanken.

Kommunale sykehjem krever en egenandel av beboere. Denne kan ikke være høyere enn hva de faktiske kostnadene for en sengeplass utgjør. Men, å drive sykehjem er dyrt, så egenandelen kan bli opp mot en million kroner, avhengig av hva den enkelte kommune har besluttet.

Tar 85 prosent

Hva den enkelte må betale, er avhengig av denne personens inntekter.

– I beregningsgrunnlaget inngår pensjon, andre løpende trygdeytelser, eventuelle arbeidsinntekter, næringsinntekter, leieinntekter, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag for skatt og gjeldsrenter, sier Hegdahl.

Av dette grunnlaget kan kommunen kreve 85 prosent av beløpet som overstiger folketrygdens grunnbeløp, 1G, som i dag er på 118.620 kroner. Av beløp under 1 G er andelen litt lavere.

Slik beregnes egenandelen

  • Av inntekt opp til én G, 118.620 kroner, betaler beboeren 75 prosent årlig, men et fribeløp trekkes fra, som oftest på rundt 10.000 kroner, avhengig av kommune.
  • Av inntekt over 1 G betaler beboeren inntil 85 prosent.
  • Betalingens størrelse skal begrenses slik at beboeren har igjen minst 25 prosent av 1 G pluss fribeløpet til eget forbruk.
  • Beregningsgrunnlag: Pensjon, løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt, næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter.

Renter og utbytte

En person som har pensjonsinntekt etter skatt på 300.000 kroner vil måtte betale en egenandel på 235.638 kroner (se regnestykke).

Men har personen som kommer på sykehjem aksjeutbytter, renteinntekter eller leieinntekter fra en utleiebolig eller egen bolig, vil også alle disse inntektene være med på å øke oppholdsbetalingen, sier Hegdahl.

Har personen renteinntekter og aksjeutbytter etter skatt på 200.000 kroner i året, vil dette øke sykehjemsregningen med hele 170.000 kroner i året, til 405.638 kroner.

Har personen i tillegg en bolig som gir leieinntekter på 300.000 kroner i året etter skatt, vil regningen øke med ytterligere 255.000 kroner. Da blir totalregningen på 660.638 kroner.

Regnestykke for egenbetaling på sykehjem

Pensjonsinntekt på 300.000 kroner etter skatt:

300.000 kr. - 10.000 kr (fribeløp)

75 prosent av 1 G (118.620 kr) - fribeløp: 81.465 kroner

85 prosent av inntekt over 1G: 154.173 kroner

Totalt: 235.638 kroner

Renter og utbytte på 200.000 kroner etter skatt:

85 prosent av 200.000 kroner 170.000 kroner

Leieinntekter på 300.000 kroner etter skatt:

85 prosent av 300.000 kroner 255.000 kroner

Sum basert på total inntekt etter skatt på 800.000 kroner:

660.638 kroner.

Endre kontoløsning

Men reduseres inntekten, reduseres også sykehjemsbetalingen.

Det er her det er mulig å ta grep for å kutte regningen.

– En måte å redusere beregningsgrunnlaget for oppholdsbetalingen på, er å investere i verdipapirer som ikke gir løpende avkastning, sier Hegdahl.

Aksjesparekonto er et eksempel på en slik løsning, der all avkastning og utbytte blir værende på kontoen frem til man velger å ta ut beløp. Det samme gjelder for aksjefond.

Banksparing gir derimot løpende renteinntekter. Også norske rentefond gir løpende avkastning, normalt i form av nye andeler. Dette blir ansett som løpende inntekt.

– Enkelte utenlandske rentefond er akkumulerende, i henhold til dette landets skatteregler, tipser Hegdahl.

Et siste alternativ er å investere i aksjefond eller rentefond gjennom en kapitalforsikring. Denne kontoløsningen kalles også investeringskonto eller fondskonto, avhengig av leverandør, men har til felles at det egentlig er et forsikringsprodukt.

Selge eiendom

Per-Ole Hegdahl, Handelsbanken
- Har personen som kommer på sykehjem aksjeutbytter, renteinntekter eller leieinntekter fra en utleiebolig vil disse inntektene være med på å øke oppholdsbetalingen, sier Per-Ole Hegdahl i Handelsbanken.

Eier sykehjemsbeboeren en bolig som leies ut og gir leieinntekter, kan det vurderes om det er fornuftig å selge denne.

– Gevinster ved salg av bolig og salg av aksjer eller andre formuesobjekter skal ikke regnes som inntekter når oppholdsbetalingen skal fastsettes. Det gjelder uavhengig av om gevinsten er skattepliktig eller skattefri, sier Hegdahl.

– Men, plasseres gevinsten ved salg av et formuesobjekt eller aksjer som innskudd i bank, vil også renteinntektene som utbetales frem i tid medtas i beregningsgrunnlaget for oppholdsbetalingen, advarer han.

Igjen er anbefalingen å plassere pengene slik at de ikke gir løpende avkastning, men slik at investeringen heller gir en gevinst ved salg eller innløsning.

Oslo børs
Eier du børsnoterte aksjer på en aksjesparekonto, vil ikke utbytter bli ansett som inntekt når sykehjemsregningen skal beregnes.

Overfører til barn

Et annet alternativ er å gi bort noe.

– Vi ser at de som er godt kjent med regelverket ofte overfører formuesobjekter og investeringer som gir fortløpende inntekter til neste generasjon, sier Hegdahl.

– Dette skjer dels fordi den som kommer på sykehjem ikke lenger har behov for inntektene, samt at det er hyggelig å gi gaver til barn og barnebarn, i kombinasjon med at vedkommende ikke lenger ønsker å ha ansvaret med å følge opp sine investeringer, sier han.

Pensjon eller andre løpende trygdeytelser kan ikke overføres til neste generasjon. Det samme gjelder for arbeidsinntekter og næringsinntekter.

– Men de færreste har arbeids- eller næringsinntekter etter å ha blitt innvilget opphold på alders- eller sykehjem.

Penger, hus, bil, båt illustrasjon Foto - NTB
Du kan redusere sykehjemsbetalingen ved å gi bort verdier eller plasser pengene slik at de ikke gir løpende avkastning. Men det bør skje før du rammes av uhelse.

Gi bort i tide

Hegdahl advarer mot å vente for lenge med å ta grep.

– Vi har utallige eksempler på godt voksne foreldre som har planer om å overføre verdier til neste generasjon, men som blir innhentet av demens eller en ulykke før de får gjennomført overføringen, sier han.

– En overføring må skje før vedkommende blir sinnslidende, dement eller av andre grunner får alvorlig svekket helbred og derfor ikke kan råde fritt over egen formue.

Kommer legen til at en person er sinnslidende eller dement, og derfor ikke har rett til å råde fritt over sine egne formuesobjekter og verdier, blir denne oppgaven i stor grad overlatt til Statsforvalteren, som oppnevner en verge.

– Da vil det som oftest være for sent å gjøre noe som helst, fordi Statsforvalterens mandat og interesser er å ivareta økonomien til den vergetrengende, ikke hva som er barnas eller andre testamentsarvingers interesser, sier han.

Fremtidsfullmakt

Skal man sikre seg mot at Statsforvalteren kommer inn og ivaretar økonomien til den som ikke lenger er i stand til det selv, må det før personen blir dement eller vedkommende blir utsatt for en ulykke, opprettes en fremtidsfullmakt. I fremtidsfullmakten kan fullmaktsgiver bestemme at fullmektigen gis rett til å investere eller gi bort verdier.

– Har man ikke opprettet en fremtidsfullmakt vil verdiene i stor grad være underlagt Statsforvalteren. I den grad formue eller formuesobjekter da kaster av seg vil disse inntektene inngå i beregningsgrunnlaget for oppholdsbetalingen, sier Hegdahl.

Bare for langtidsopphold

Det er bare ved langtidsopphold på sykehjem at det kreves inntektsavhengig egenandel.

– Det kan ikke kreves slik egenandel for korttidsopphold som primært ytes for å avlaste pårørende i deres omsorgsoppgaver og for døgnplasser som dekker øyeblikkelig hjelp, sier Hegdahl.

Som korttidsopphold regnes opphold som er av kortere varighet enn 60 døgn pr. kalenderår.

Denne artikkelen er tidligere publisert i Finansavisen.

2024-04-14T16:58:02Z dg43tfdfdgfd