DEN EKSTREME ISLAMISTEN ZANIAR MATAPOUR KAN Få HISTORISK STRENG FENGSELSSTRAFF

Natt til 25. juni 2022 skjøt og drepte den ekstreme islamisten Zaniar Matapour to personer utenfor Per på hjørnet og London Pub midt i Oslo sentrum. Ni andre personer fikk skuddskader, totalt ble 23 personer skadd.

Det er til sammen 312 personer som har status som fornærmet i saken.

Torsdag klokken 13.00 offentliggjøres dommen fra Oslo tingrett.

Den terrortiltalte 45-åringen nekter straffskyld, men bestrider ikke forholdene han er anklaget for i masseskytingen.

Les også: Fakta om terrorrettssaken

Les også: Dramatiske bilder fra innsiden av London pub: – De ropte «legg deg ned, legg deg ned»

Under rettssaken nektet Matapour å forklare seg, han har heller ikke forklart seg for politiet og det er derfor ukjent hva han har hatt som motiv.

Men påtalemyndigheten og Matapours forsvarere er i all hovedsak enige i at masseskytingen var terrormotivert. Svært kort tid før han begikk drapene avla han en troskapsed til terrororganisasjonen Den islamske stat (IS). Nettavisen har også tidligere omtalt at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener han har sympatisert med IS.

Troskapseden, innspillingen av den og videresendingen til det som skulle være en IS-leder, er uttrykk for at Matapour hadde terrorhensikt, bekreftet hans forsvarer Marius Dietrichson overfor NTB under rettssaken.

Det som angivelig skulle være en IS-leder var i realiteten en hemmelig agent fra Etterretningstjenesten.

Masseskytingen natt til 25. juni 2022 var et terrorangrep mot homofile, pride og hele det skeive miljøet, anførte statsadvokat Sturla Henriksbø da Oslo tingrett behandlet tiltalen mot Matapour i vår. Han konkluderte med å legge ned påstand om at 45-åringen må dømmes til den strengeste straffen norsk lovverk tillater: 30 års forvaring for grov terror.

Dersom han dømmes til 30 års forvaring blir det den strengeste straffen som er idømt i moderne tid. Forvaring kan i praksis bety livstid i fengsel da det er en tidsubestemt straff. Forvaring brukes mot de verste og meste farlige forbryterne for å verne samfunnet.

SE VIDEO FRA SKYTINGEN:

Flere siktede i saken

I tillegg til tiltalte Matapour er det fire andre i terrorsaken som er siktet for medvirkning:

Den ekstreme islamisten Arfan Bhatti som er straffedømt en rekke ganger tidligere, men også frikjent i en rekke straffesaker. Han nekter straffskyld i terrorsaken i Oslo. Han sitter for tiden varetektsfengslet i Kongsvinger fengsel.

Les også: Dette er Arfan Bhatti – gangsteren som ble ekstrem islamist

Den ekstreme islamisten og ekskonen til Bhatti, Aisha Shezadi Kausar. Det er usikkert hvordan hun stiller seg til skyldspørsmålet. Hun er internasjonalt etterlyst både i for masseskytingen i Oslo og for deltakelse i terrororganisasjonen IS.

En mann i 30-årene som er nær venn med Bhatti og Matapour. Han er tidligere straffedømt, blant annet for oppbevaring av våpen i en straffesaken fra 2017 der han og Bhatti ble pågrepet. Han erkjente seg skyldig i våpensaken og ble dømt til seks måneders fengsel. Han hevder ikke å ha noe å gjøre med terrorsaken i Oslo.

Mann i 40-årene som har kjent Bhatt i flere år. Er tidligere straffedømt i flere saker, senest i 2019. Han soner for tiden denne dommen. Han har også nektet straffskyld for terrorsaken i Oslo.

Les også: Andreas Woldseth sliter med alkohol og søvnmangel etter masseskytingen i Oslo – får ikke hjelpen han ber om

Ekspert mener han er utilregnelig

Et stort stridsspørsmål er om Matapour er strafferettslig tilregnelig. Før rettssaken omtalte Nettavisen nyheten om at ekspertene var uenige om hans tilregnelighet.

Det ble oppnevnt tre rettsoppnevnte sakkyndige til å undersøke Matapour. Psykologspesialistene Pål Grøndahl og Knut-Petter Sætre Lango fikk oppdraget sammen med ekspert på psykiatri Synne Sørheim.

Grøndahl og Langlo konkluderte med at Matapour var strafferettslig tilregnelig, mens Sørheim vurderte ham som utilregnelig.

Statsadvokatene mente at retten må komme til at Matapour var strafferettslig tilregnelig natt til 25. juni for to år siden – i motsetning til Dietrichson, som mente Matapour ikke kan dømmes til straff fordi han var utilregnelig.

Domstolen er suveren i avgjørelsen av alle vurderinger de foretar, inkludert tilregnelighetsspørsmålet.

En tiltalt kan anses tilregnelig selv om han har lidelser og diagnoser.

I 2010 skal en epikrise ha vist at han fikk diagnosen paranoid schizofreni. Så sent som i fjor slo en sakkyndig fast at Matapour «strever med egen virkelighetsoppfatning».

Ulovlig provokasjon

Et annet stridstema i retten var om masseskytingen skjedde som følge av ulovlig provokasjon fra en hemmelig agent fra Etterretningstjenesten. Det var agenten som ba om at Matapour skulle avlegge troskapseden for at IS skulle ta ansvaret for angrepet.

– Det er Etterretningstjenesten som legger opp til at de siktede skal ta kontakt, og når de gjør det, får de motiv, mål og mening, sa han Dietrichson i retten.

Provokasjon er ikke alltid ulovlig for politiet og Etterretningstjenesten. Det er eksempelvis lov for en agent å infiltrere kriminelle miljøer, selv begå kriminalitet og bifalle andres kriminelle handlinger for å oppnå troverdighet. Men provokasjonen blir ulovlig når den utløser en handling som ellers ikke ville blitt begått.

– Agenten kan ha utløst angrepet med sin tankeløse virksomhet, som er helt blottet for kontroll, ved å be om troskapsed. Når man ber om troskap fra et terroristmiljø som skal begå terror i Norge, så er det det som kan ha utløst angrepet, sa Dietrichson.

Både Etterretningstjenesten og aktoratet avviser fullstendig ideen om at masseskytingen ikke hadde funnet sted, hadde det ikke vært for den hemmelige agentens kontakt med to personer som settes i tilknytning til planleggingen.

Men skulle retten komme til at kommunikasjonen var å regne for provokasjon, så må den konkludere med at den holdt seg innenfor grensene for hva som er lovlig provokasjon, argumenterte aktoratet.