BRUKER MILLIARDER På TRUMP, BIDEN OG HARRIS: HIT GåR PENGENE

Presidentvalget i USA er kun drøye tre måneder unna. I valgkampen går det med enorme summer på kampanjene som skal påvirke folk til å stemme på enten Republikanernes kandidat Donald Trump, eller det som etter alle solemerker ser ut til å bli Demokratenes kandidat etter at Joe Biden trakk seg, Kamala Harris.

I mai meldte nettstedet Politico at Donald Trump totalt hadde brukt det som tilsvarer i underkant av 2,4 milliarder på sin kampanje. Tidligere denne uken skrev nyhetsbyrået Associated Press (AP) at Harris og den største PAC-gruppa Future Forward hadde samlet inn tilsvarende 2,5 milliarder norske kroner til Harris-kampanjen på ett døgn.

Les også:

Les også: Klar trend i favør Harris: Så mye har hun tatt inn

– Men hva går pengene til? Politisk kommentator og journalist Sigrid Rege Gårdsvoll forklarer.

– Det er todelt. Den store majoriteten går til TV-sendt reklame som er ekstremt vanlig å bruke i USA. Folk ser fortsatt mye mer på lineær TV der enn vi gjør her hjemme, sier Rege Gårdsvoll til Nettavisen.

Hun forteller at de store TV-kanalene har lokale stasjoner som viser ulike reklamer fra område til område.

– I og rundt store byer er det ekstremt dyrt å kjøpe reklameplass på TV, og alle skal ha plass. Det er alt fra presidentkampanjer til guvernørvalgkampanjer. Det går veldig mye penger til å kjøpe reklame på TV.

– Så skal det lønnes folk, alle som jobber i de ulike kampanjene og en enorm mengde med konsulenter av ulike konsulenter.

Les også:

Les også: Trump vil ikke sette dato for Harris-debatt før hun er nominert

Professor om regelverket: – Et minefelt

Gunnar Grendstad er professor ved Universitet i Bergen og underviser i amerikansk politikk der.

Han sier at det er strenge regler knyttet til hvordan pengene kan samles inn, og hva de kan brukes til. Det finnes også ett sett med regler for pengebruken til primærvalgene der presidentkandidatene velges og ett sett med regler for pengebruken til den generelle valgkampen etter partienes landsmøter.

– For mange år siden snakket jeg med en rådgiver for ett av partiene. Han sa at de selv var usikre på hvor grensene gikk, og at det var et minefelt, også for advokater.

Les også:

Les også: Harris: – Klar for debatt mot Trump

– Er det viktig å selv ha mye penger for å kunne bli president i USA?

– Det er i utgangspunktet en fordel, men det krever også et veldig godt kontaktnettverk. Det finnes noe som heter ressurskonverteringsteori, der man har ressurser man kan bytte til seg mot penger. Da kan man komme veldig langt, svarer Grendstad.

Og fortsetter:

– Bill Clinton var en fattiggutt fra Arkansas og Barack Obama hadde ikke penger i det hele tatt. Begge to hadde ressurser og politiske talenter som de kunne bruke til å bytte til seg penger og pengegaver.

Les også:

Les også: FBI-sjefen sår Trump-tvil: Vet ikke om han ble truffet av kule

Her er de store pengene

Tilbake hos kommentator Sigrid Rege Gårdsvoll forteller hun at TV-reklamene til Kamala Harris akkurat nå handler om å introdusere henne som kandidat.

Etter hvert tror kommentatoren at tonen i reklamene vil endre seg.

– Utover valgkampen vil vi se mer og mer av temannonser, der man ser klipp av at Donald Trump har sagt én ting, mens Kamala Harris sier at hun synes det er dumt, og at hennes syn er bedre.

Les også:

Les også: Obama støtter Kamala Harris som presidentkandidat

– Hvem er det som donerer til disse kampanjene?

– Kampanjene liker å snakke om de mange som gir små summer til kampanjen, men det er også regler for mye en enkeltperson har lov til å gi. Alle pengene en valgkampanje samler inn vil alltid være småpenger i forhold til det super-PACene kan samle inn. De har ingen begrensninger, svarer Rege Gårdsvoll.

Og legger til slutt til:

– De kan få penger fra enkeltpersoner, fra bedrifter og det er der de store pengene er. Derfor vil jeg si at pengeinnsamlingen til kampanjene er et godt mål på hvordan kandidaten gjør det, men i det store bildet spiller det ingen rolle. Begge kampanjene og super-PACene vil samle inn omtrent like mange penger.