BRAKSEIER FOR LABOUR – KATASTROFEVALG FOR TORYENE

Ifølge valgdagsmålingen, som er utført av Ipsos for BBC , Sky News og ITV har Labour sikret seg nesten like mange representanter som da de i 1997 fikk 418 under Tony Blairs ledelse.

Labour-leder Keir Starmer har alt takket velgerne for tilliten.

– Til alle som har drevet valgkamp for Labour foran dette valget, og til alle som har stemt på oss og vist sin tillit til et endret Labour-parti – takk skal dere ha, skriver han på meldingstjenesten X.

Katastrofevalg

Toryene ser ifølge målingen ut til å måtte nøye seg med 131 representanter, og det er i så fall det dårligste valgresultatet for partiet siden det ble etablert i 1834.

Det står i så fall i kontrast til resultatet fra forrige parlamentsvalg i 2019, da Boris Johnson leverte partiets beste resultat siden 1987, og partiet vant flertallet av de britiske stemmene.

Partiet hadde 346 representanter da statsminister Rishi Sunak i mai oppløste Underhuset og utlyste nyvalg.

Sunak har ennå ikke kommentert valgdagsmålingen, men kort tid før den ble offentliggjort skrev han på X at han satte pris på all støtten han har fått av partifeller, frivillige i valgkampen og britiske velgere.

Jubel for Liberaldemokratene – blytungt for SNP

Liberaldemokratene ligger ifølge målingen an til å få 61 representanter.

Liberaldemokratenes leder Ed Davey sier i en pressemelding at resultatet kan bli partiets beste på en hel generasjon.

– Det ser ut som vi har vunnet flere seter enn ved noe annet parlamentsvalg de siste 100 årene, sier han i pressemeldingen, og understreker at han er stolt over partifellene sine.

For åttende gang prøver også brexit-general Nigel Farage å sikre seg et sete som folkevalgt i Underhuset. Ifølge valgdagsmålingen kan det gå hans vei da hans ytterliggående høyreparti Reform UK ligger an til å få 13 mandater.

Det skotske nasjonalistpartiet synes på målingen å gjøre sitt dårligste valg siden 2010. Partiet gis 10 mandater, ned fra 43 i forrige valg. Tidligere partileder Nicola Sturgeon sier at målingen er i «den dystrere enden» av partiets forventninger, men at hun venter at den i stor grad stemmer.

Valgdagsmålingene har stort sett vært presise de siste valgene i Storbritannia.

Tung bagasje

Førstelektor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Øyvind Bratberg, er ikke overrasket over toryenes katastrofevalg.

– Rishi Sunak har hatt et særs vanskelig utgangspunkt for å skrive ut valg. Hans regjering bærer fortsatt med seg bagasjen fra forgjengerne: Boris Johnsons utskeielser under pandemien og Liz Truss sitt sjansespill med økonomien, sier han til NTB.

– Sunaks eget prosjekt handlet om å levere på noen konkrete områder – økonomi, helsekøer og uønsket innvandring. Når heller ikke det har lyktes, er resultatet en dundrende mistillit fra britiske velgere, konstaterer Bratberg, som lenge har fulgt britisk politikk tett.

Resultat av mistillit

– Keir Starmer og Labours suksess er et resultat av den mistilliten, mener han.

– En stor andel av velgerne ønsker endring – bedring i økonomien, flere boliger, kompetente offentlige tjenester, påpeker Bratberg.

Om britiske velgere egentlig ønsker en venstredreining er han mer usikker på.

– Noen gjør absolutt det, men Labours velgergrunnlag består nå av folk med ulike ønsker. Og Starmer og Labour har vært svært forsiktige med å love noen virkelig endring av politikken, sier Bratberg.

Skattetrykk og interne konflikter

– Britene fikk nok av 14 år med økte skatter. Skattetrykket i Storbritannia er nå det høyeste på 70 år, lyder det fra Trine Andersen, som driver nettstedet britiskpolitikk.no.

– En annen veldig viktig årsak er at det nærmest har vært svingdør i Downing Street etter brexit. De konservative har vært mest opptatt av å krige seg imellom, i stedet for å tjene folket, sier hun.

Hun beskriver oppgaven som venter Starmer, som «vanvittig», og sier at han blir nødt til å levere raskt.

– Britene gikk til valg for å få forandring, og det må han levere, sier Andersen. Hun er i likhet med Bratberg ikke overbevist om at valgresultatet først og fremst skyldes at britene ønsker å se landet bevege seg mot venstre.

– Han kom heller ikke til makten fordi britene er så veldig glade i Labour, men fordi de er så inderlig lei de konservative, sier hun.